Florencio Avalos ble førstemann ut

Tobarnsfaren Avalos er nestleder for arbeidslaget som har sittet innesperret i den sammenraste gruva, og han beskrives som atletisk.

Sentral organisator

Han skal ha vært en sentral organisator siden de 33 innesperrede gruvearbeiderne fikk kontakt med omverdenen, noe som trolig også forklarer hvorfor nettopp han ble valgt ut som førstemann.

Gruvearbeiderne har vært innesperret nesten 700 meter under bakkenivå siden deler av San José-gruva raste sammen 5. august.

LES: Redningsarbeider sendes ned

Flys til sykehus

Florencio Avalos’ bror Renan er også å finne blant de innesperrede gruvearbeiderne.

Når Avalaos har klatret ut av stålkapselen som skal bringe ham ut i dagen, er det 39 år gamle elektrikeren Mario Sepulveda sin tur. Sepulveda har vært gruppens talsmann.

Deretter følger 23 år gamle Carlos Mamani, den eneste bolivianeren blant gruvearbeiderne.

Etter oppheisingen skal alle flys til sykehus hvor de skal ligge til observasjon i minst to dager for ytterligere tester.

LES: - Gruvearbeiderne hentes opp i natt
LES: – Det er nærmest en feststemning her

(Saken fortsetter under grafikken.)

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Gjenforent med sine familier

Mennene får alle anledning til å møte et eller to familiemedlemmer før de umiddelbart fraktes til et feltsykehus som er satt opp på området. Først etter en grundig legesjekk vil de bli gjenforent med sine familier.

Blant dem som ønsker gruvearbeiderne velkommen opp i dagslyset, er Chiles president Sebastián Piñera og hans bolivianske kollega Evo Morales.

LES MER:

Gruveulykken i Chile dag for dag

5. august - En kollaps fører til at 33 gruvearbeidere blir innesperret i en liten kobber- og gullgruve 700 meter under bakken ved byen Copiapo, 50 mil nord for Santiago.
Eieren av gruven, Compania Minera San Esteban Primera, melder først fra til myndighetene flere timer etter ulykken. Ifølge selskapet måtte de først evaluere situasjonen før de meldte fra.
6. august - Gruveminister Laurence Golborne forkorter et besøk i Ecuador og flyr tilbake til Chile for å lede redningsarbeidet i Copiapo. Myndighetene klamrer seg til et håp om at gruvearbeiderne har nådd et 52 kvadratmeter stort tilfluktsrom der oksygen, vann og mat er lagret.
7. august - Redningsarbeiderne som begynte å jobbe seg ned mot tilfluktsrommet gjennom en ventilasjonssjakt dagen før, må gi opp arbeidet når en ny kollaps i sjakten blokkerer veien ned.
President Sebastian Pinara forkorter sitt besøk til Colombia og reiser tilbake til Chile for å være sammen med familiene til de innesperrede gruvearbeiderne i den midlertidige leiren ved gruveområdet.
8. august - Redningsarbeiderne begynner å bore 12 centimeter store hull ned til gruven i et forsøk på å lokalisere gruvearbeiderne.
11. august - President Pinera sparker lederen for det nasjonale gruvetilsynet Sernageomin, og lover en stor gjennomgang av tilsynet, som har som oppgave å passe på sikkerheten i chilenske gruver.
19. august - Et bor når ned til dybden der myndighetene antar at gruvearbeiderne oppholder seg, men treffer ikke tilfuktsrommet og finner ingen tegn til at gruvearbeiderne er i live.
22. august - Tidlig på dagen når et bor en dybde på 688 meter under bakken, og redningsarbeidere hører at det slås i boret.
Tidlig på ettermiddagen opplyser president Pinera at gruvearbeiderne hadde festet en lapp til et bor, og at det sto «Alle 33 i tilfluktsrommet har det bra» på lappen.
Noen timer senere klarer redningsarbeiderne å få videobilder av gruvearbeiderne, som er i mye bedre form enn forventet.
Golborne og Andre Sougarret, lederen for borearbeidet, sier at det vil ta mellom 3 og 4 måneder å redde opp gruvearbeiderne fordi gruven er så ustabil, og fordi de må bore en ny 66 centimeter stor sjakt for å få gruvearbeiderne opp.
23. august - Mat, vann og medisiner blir senket ned til gruvearbeiderne, som nesten er tomme for forsyninger.
25. august - Gruvearbeiderne får beskjed om at det kan ta så mye som fire måneder før de kan komme til overflaten igjen.
17. september - Et bor når ned til gruvearbeiderne. Det lille hullet skal utvides for å klare å bringe gruvearbeiderne opp.
4. oktober - Golborne sier at gruvearbeiderne kan reddes i løpet av den andre halvdelen av oktober. De innesperrede mennene forbereder hjemreisen med å sende opp igjen gaver - som fotballdrakter med Peles underskrift og rosenkranser som paven har velsignet.
8. oktober - Golborne sier at en redningssjakt kan nå ned til gruvearbeiderne allerede denne dagen, og at arbeidet med å bringe dem opp kan begynne uken etter.
9. oktober - Like etter klokken 14 norsk tid er den 66 centimeter store redningssjakten fremme i gruven hos de innesperrede arbeiderne.
Det anslås at i løpet av ti dager vil man kunne begynne å redde opp de innesperrede gruvearbeiderne. Først må man finne ut om og eventuelt hvor mye av redningssjakten som må kles med metall - et stålrør som skal beskytte redningskapselens ferd opp og ned fra gruvedypet til overflaten.
13. oktober - Klokken 05.11 norsk tid kommer den første gruvearbeideren, Florencio Avalos, til overflaten etter 69 døgn i gruven.
14. oktober - Klokken 02.55 norsk tid kommer den siste gruvearbeideren, Luis Urzua, til overflaten, 21 timer og 44 minutter etter førstemann ut.
Etter enda noen timer kommer redningsarbeider Manuel Gonzales til overflaten etter drøyt 25 timer nede i gruven.

Florencio Avalos ble førstemann ut

Sentral organisator

Flys til sykehus

Gjenforent med sine familier

Korrespondentbrevet

«Hvorfor gransker dere ikke Hamas like nøye?»

SISTE NYTT

Siste meldinger

Urix

Store nettproblemer for flere tjenester

Rapport avdekka store sikkerheitshol ved Louvre: – Me har feila

Hongkong: Fly skled av rullebanen – to døde

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg