Disse kjemper om makten i Irak

Mange av alliansene og partiene som deltar i valget i Irak, hevder å stå for nasjonal enhet og forsoning. Her er en oversikt over de viktigste grupperingene.

Video nsps_upload_2010_3_3_21_38_7_0.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Video: I den kurdiske delen av Irak, er skepsisen stor til tidligere Baath-medlemmer får delta i valget.

Valget på den nye nasjonalforsamlingen på søndag blir en lakmustest på hvor langt forsoningen er kommet mellom den sunnimuslimske minoriteten, som dominerte under Saddam Hussein, og den sjiamuslimske majoriteten, som har hatt makten i etterkant av invasjonen i 2003, er kommet.

6000 kandidater kjemper om de 325 setene i parlamentet.

Mest strid har det vært om de 150 kandidatene som ikke får lov til å stille ved valget. Dette gjelder personer som enten var medlem av det Saddam-dominerte Baath-partiet, eller som betraktes å ha andre bånd til diktator-regimet. Mange hevder seg uriktig behandlet og det er flest sunniarabere på listen. Listen over eksluderte var opprinnelig på over 500 navn.

Lov og orden-alliansen

Lov- og orden-alliansen ledes av statstminister Nouri al-Maliki, og den har regjert Irak siden det første valget på ny irakisk nasjonalforsamling i 2005.

Nouri al-Maliki
Foto: Alaa al-Marjani / Scanpix/AP

Al-Maliki representerer det sjiaislamske Dawa-partiet, som utgjør hovedtyngden i alliansen sammen sjiamuslimske kurdere, sunnimuslimske stammeledere, kristne irakere og uavhengige kandidater.

Selv om koalisjonen sier at målet er å bygge et Irak på nasjonale prinsipper, ikke etniske eller religiøse og at den forsøker å favne på tvers av stamme- og religionslinjer, er den likevel markant sjia-dominert.

Alliansen var den store vinneren ved lokalvalgene i 2009. Tallene viste en dårligere oppslutning i områder der sjiaene ikke utgjør majoriteten av befolkningen. Men blant sjiaaraberne lyktes de å vinne over rivaliserende partier og grupper.

Regjeringskoalisjonen antas å gjøre det langt dårligere ved valget nå.

Statsminister Nouri al-Maliki, som var rådgiver for statsminister Ibrahim al-Jaafari som ledet overgangsregimet etter den amerikanske invasjonen, har økt sin betydning betraktelig siden han tok over som regjeringssjef. En av årsakene, er at han har våget å utfordre sjiamilitsen.

Al-Maliki håpet å flyte på de forbedrede forholdene i landet. Regjeringspartnerne har også profilert seg på at de utenlandske styrkene er i gang med tilbaketrekningen - selv om forsvarsministeren sier at det irakiske militæret neppe klarer seg helt selv på mange år. USA har som mål å være ute i 2012.

En serie angrep de siste månedene, ødelegger fremgangsbildet for regjeringskoalisjonen, og analytikere tror den må gi fra seg styringsposisjonen hvis den ikke finner en partner blant de andre gruppene.

Den forente sjia-alliansen (INA)

Den forente sjia-alliansen er som navnet tilsier nærmest en ren sjia-allianse.

INA anses å være den største utfordreren til den regjerende alliansen sammen med partiet til tidligere statsminister Iyad Allawi (se lenger ned.)

Størst i alliansen er Supreme Iraqi Islamic Council (IISC), som har sine røtter i Saddam Husseins krig mot Iran på 1980-tallet. IISC er også største enkeltparti i nasjonalforsamlingen.

Ibrahim al-Jaafari
Foto: Hadi Mizban / Scanpix/AP

En annen mektig sjia-mann som er under INA-paraplyen, er den radikale militslederen Muqtada al-Sadr. I tillegg finner man overgangsstatsministeren Ibrahim al-Jaafari og Ahmad Chalabi, som fra eksil presset på for at USA skulle invadere Irak. I tillegg er det Basra-baserte Fadilah-partiet med.

Både anti-amerikanske al-Sadr og IISC tapte i 2009 mange sjia-stemmer til Lov og orden-alliansen. Håpet er å gjenvinne stemmene i takt med regjeringens og al-Malikis økende upopularitet.

Muqtada al-Sadr
Foto: ALAA AL-MARJANI / AP

Muqtada al-Ṣadr er fortsatt en av landets mest innflytelsesrike politiske skikkelser, selv om den beryktede Mahdi-militsen formelt har lagt ned våpnene.

Al-Sadr-familien er en kjent geistlig familie, som skal ha direkte arvelinje fra profeten Muhammad. Maqtadas far ble drept under regimet til Sadam Hussein, og Madhi-militsen benyttet den amerikanske invasjonen til å kjempe for sin egen sak og sin egen kamp mot Hussein-regimet.

Al-Sadr har vært i fremste rekke i opprøret mot de internasjonale og spesielt amerikanske styrkene. De to siste årene har han viet seg til religiøse studier i Iran, men vil nå spille en politisk rolle igjen.

Den kurdiske alliansen

Den kuridiske koalisjonen er dominert av to store partier; Kurdistans demokratiske parti og Den patriotiske union av Kurdistan. De to partiene deler på makten i den selvstyrte regionen nord i Irak.

Iraks president Jalal Talabani
Foto: LOUAI BESHARA / AFP

Partiene har fordelt maktposisjonene høvelig mellom seg; Masood Barzan fra Kurdistans demokratiske parti er leder av selvstyreområdet mens Jalal Talabani fra Den patriotiske union av Kurdistan, er Iraks president.

Den kurdiske blokken har utnyttet posisjonen mellom sjiaene og sunniene til å få makt både lokalt og nasjonalt, og vil også spille en maktfaktor etter valget.

Både Barzan og Talabani står for en sekulær linje, og begge har sterke bånd til Vesten. Barzan, som er tidligere geriljakriger, kjemper for utvidede grenser for den kurdiske regionen, og enda strekere selvstyre.

Men de to partienes dominans utfordres av en tredje gruppering som kaller seg Reform-blokken, som i valget i selvstyreregionen vant en tredjedel av plassene i regionrådet. Reform-blokken stiller som eget parti nå ved valget.

Den nasjonale listen (Al Iraqiyya)

Også denne alliansen forsøker å gå på kryss og tvers av etnisitet og og religion.

Iyad Allawi
Foto: Saad Shalash / Scanpix/Reuters

I front står tidligere statsminister Iyad Allawim, som regnes som en sekulær sjia, landets visepresident Tariq al-Hashemi, som er sunnimuslim, og den innflytelsesrike sunni-politikeren Saleh al-Mutlaq.

De stiller på en politisk plattform av nasjonal enhet, og selv om også andre allianser taler om nasjonal enhet, er det Den nasjonale listen som vel anses å ha kommet lengst med å virkelig mene og kjempe for det, både i ord og politiske beslutninger.

Partiet har gjort det svært godt på det som finnes av politiske meningsmålinger foran valget, selv om målingene er noe upålitelige.

Men kommisjonen som skal godkjenne deltakelsen til tidligere Baath-medlemmer (Saddam Husseins parti) har skapt trøbbel. Totalt 150 kandidater er nektet å stille til valg, mange av dem tilhører Den nasjonale listen. Dette gjelder også den profilerte Saleh al-Mutlaq, som nektes å stille til valget på grunn av sin politiske forbindelser til Baath-partiet.

Sunnialliansen

Alliansen, som utgjøres av innflytelsesrike enkeltpersoner, har mye av det samme budskapet som statsministerens Lov- og orden-allianse.

Iraks innenriksminister Jawad Bolani
Foto: Ahmad Al-Rubaye / Scanpix/AFP

I front for Sunnialliansen står innenriksminister Jawad Bolani og Al Qaida-motstanderen Ahmad Abu Risha, som gjennom sin sunnimilits lyktes å få jaget Al Qaida-allierte ut fra Al Anbar-provinsen.

I likhet med Den nasjonale listen, er kandidater for Sunnialliansen rammet av forbudet mot tidligere Baath-medlemmer.

Fronten for nasjonal dialog (Al-Taqafuq)

Fronten består av sunnimuslimske stammeledere og Iraks islamistiske parti, som hevder å representere den sunnimuslimske minoriteten på nasjonalt nivå.

Sunniene ble fjernet fra en rekke maktposisjoner av det amerikanske overgangsstyret i 2003. Siden har de følt seg tilsidesatt i «det nye Irak». Mange sunnimuslimer har boikottet det foregående nasjonalvalget og lokalvalg i protest mot sjiaenes dominans og maktovertakelse.

Al-Tawafuq-fronten deltok i valget i 2005, men har siden blitt splittet av indre uenighet. Frontfiguren Ayad al-Samarrai har fortsatt en fremtredende posisjonen i nasjonalforsamlingen.

Stammeledere

I henhold til tradisjonell irakisk struktur har fortsatt stammeledere stor innflytelse. Flere av dem blir nå kurtisert av de ulike partiene og koalisjonene for å sanke støtte.

Sunnimuslimske stammeledere fikk økt betydning og innflytelse da amerikanske styrker bad om samarbeid for å bekjempe Al Qaida-relaterte grupper i 2006.

De som er blitt politiske aktive har knyttet seg til de ulike politiske blokkene som finnes.

SISTE NYTT

Siste nytt