Venter storoffensiv i Syria

Mens USA og Storbritannia diskuterer sanksjoner mot regimet i Syria, angriper regjeringsstyrkene innbyggerne i sør.

En mann kaster stein etter en stridsvogn ved Deraa, Syria

En mann kaster stein etter en stridsvogn ved Deraa.

Foto: REUTERS TV / Reuters

Etter at Syrias president Bashar al-Assad opphevet unntakslovene som har vært i kraft siden 1963, eksploderte voldsbruken mot regimekritiske demonstranter i landet.

Les: Blodig dag i Syria: Minst 70 drept etter demonstrasjoner
Les: – Politiet skjøt mot demonstranter i Syria

Så langt er over 300 mennesker drept, og tirsdag skjøt regjeringsstyrkene igjen mot innbyggerne i byen Deraa sør i landet.

Kai Kverme ved UiOs institutt for kulturstudier og orientalske språk tror det syriske regimet vil komme til å slå enda hardere ned på demonstrantene.

– Det er et betydelig antall drepte, og sier noe om regimets brutalitet og vilje til å gjøre det som er nødvendig for å beholde makten, sier Kverme.

Kverme tror demonstrasjonene kommer til å fortsette med uforminsket styrke.

– En ting er antallet drepte, sårede og fengslede, men de har jo ikke lykkes, demonstrasjonene har vokst i styrke til tross for den relativt brutale måten å møte det på. Så jeg tror at man nå prøver å sette inn en litt større offensiv, og få tatt dette før det utvikler seg enda mer, sier han.

Kan spre seg til nabolandene

Etter opptøyene i Egypt, Tunisia, Libya og Jemen frykter flere regimer at demonstrasjonene skal spre seg, noe som kan få store konsekvenser i en allerede ustabil region.

– De føler seg truet, de ser jo hva som har skjedd i andre land i Midtøsten, Egypt, Tunisia, de ser hva som skjer i Jemen nå, og de er jo bekymret for at dette også skal ramme dem med full styrke, sier Kverme.

Video Kai Kverme om situasjonen i Syria

VIDEO: Forsker Kai Kverme gjester Morgennytt, og snakker om hvorfor situasjonen i Syria har blitt så dramatisk.

Syria grenser til Libanon, Israel, Irak, Jordan og Tyrkia, og har sterke bånd til Iran. Det er først og fremst Libanon som skaper bekymringer, der sunnimuslimene kan la seg inspirere dersom det syriske regimet faller.

– Frykten er jo at uroen i Syria spiller over til nabolandene, først og fremst Libanon. Det er den store bekymringen i området, sier Kverme.

Men også Tyrkia i nord har god grunn til å være bekymret, ettersom syriske kurdere kan bli nektet å krysse grensa, skriver CNN.

Tyrkia har lenge hatt et betent forhold til den kurdiske befolkningen, og har bedt Syrias president om å godta en reform for å få stabilisert situasjonen.

I Iran frykter myndighetene også å miste sin eneste allierte, og at den demokratiske bevegelsen vil la seg inspirere til nye demonstrasjoner.

– Mens krisen blir verre, skjelver Syrias allierte. Samtidig jubler deres fiender, sier Syria-ekspert og forfatter Patrick Seale til CNN.

Begravelse i Tartus, Syria

Begravelse i Tartus, nordvest for Damaskus.

Foto: - / Afp

Vurderer sanksjoner

Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Portugal forbereder tirsdag en felles uttalelse som fordømmer volden i Syria.

Samtidig opplyser Det hvite hus at USA vurderer målrettede sanksjoner mot den syriske regjeringen.

Les også: - En militæraksjon vil få store konsekvenser

I motsetning til Libya vil det bli vanskelig å få med seg de arabiske landene på slike sanskjoner, mener Kai Kverme.

– I Libya var det lett å få de andre arabiske landene med seg, Gaddafi var dypt upopulær. Slik er det ikke med Syria, senest i dag tidlig har ledelsen i De forente arabiske emirater rykket ut og sagt at de støtter regimet i Damaskus. Så det er mulig at det blir vanskelig å få med seg de arabiske landene på sanksjoner mot Syria, sier Kverme.

Kverme påpeker at selv om Syria og Libya ligner på hverandre, har ikke syriske myndigheter satt inn luftvåpen mot sin egen befolkning.

Frykter ny massakre

Over 350 mennesker skal ha blitt drept siden protestene startet i mars. Ifølge øyenvitner har også flere av regjeringens soldater nektet å følge ordre, og heller skutt mot sine egne.

En koalisjon bestående av 14 lokale komiteer hevdet fredag at regjeringen bevisst fyrer opp under befolkningens frykt

«Denne regjeringen baserer seg på løgner. De gambler med nasjonalfølelsen vår ved å sette sekteriske, etniske og religiøse inndelinger opp mot hverandre,» heter det i en uttalelse fra koalisjonen.

De frykter også en reprise av Hama-massakren i 1982, da regjeringsstyrkene sto bak drapene på mellom 10.000 og 40.000 opprørere fra Det muslimske brorskap.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt