Russisk historielærer: Håper elevene mine ikke angir meg

– Jeg har et godt forhold til mine elever, så jeg håper at de ikke vil angi meg, forteller en historielærer i Moskva til NRK.

Ungdomsskolelæreren vil miste jobben hvis ledelsen på skolen får vite hva hun forteller elevene i timen. Læreren risikerer også fengsel for å snakke med NRK om dette, og er derfor anonym.

Denne uken fikk hun et skriv fra utdanningsdepartement om hva hun skal fortelle sine 15 år gamle elever om Ukraina og Russlands «spesialoperasjon» i landet.

– Ledelsen ved skolen har ikke noe annet valg enn å sparke meg hvis jeg ikke følger denne ordren, ellers mister de jobben selv, forteller den unge læreren til NRK.

– Jeg er ung selv og vil gjerne lære elevene mine kritisk sans, men nå er jeg tvunget til å gjenfortelle det jeg selv vet er løgner, sier hun.

Ukraina eksisterte ikke

«Ukraina fantes ikke på verdenskartet før på 1900-tallet. Landet dukket opp på kartet etter den russiske revolusjonen og ble snart den del av Sovjetunionen. Like etter ble også Novorussia (Donetsk og Luhansk) annektert, og etter den store patriotiske krigen også de vestlige regionene».

Dette står i manualen gitt til lærere for 7. og 8. klasse.

Den ble sendt ut til skolene denne uken, og forteller lærerne hvordan de skal gå frem i historie- og samfunnsfagtimene. Hele håndboken er publisert på det uavhengige russiske nettstedet MediaZona.

Lærerne får beskjed om undervise elevene om dette:

• Enheten mellom det russiske og det ukrainske folk.
• En historisk gjennomgang av «godt naboskap». Fra kristningen av Russland til anerkjennelsen av republikkene Donetsk og Luhansk.
• Den anti-russiske utviklingen til Ukraina og den pågående spesialoperasjonen for å beskytte «Folkerepublikkene Luhansk og Donetsk».
• Kuppet på Maidan i Ukraina i 2014.
• Natos rolle som Russlands fiende og deres løfter om å ikke utvide østover. Putins taler om Nato.

  

Er det krig i Ukraina nå?

Blant de mange spørsmålene som lærene blir bedt om stille til elevene i det nye undervisningsopplegget er dette:

«Er det krig i Ukraina nå?»

Fasitsvaret på spørsmålet er «Ja, det er en krig som har pågått i åtte år, drevet av ukrainske styrker mot befolkningen i Donetsk og Luhansk».

– Jeg har venner som har vært med på noen av disse timene, som ble holdt av en assisterende rektor forrige uke, forteller lærer og journalist Irina Lukyanova.

– Noen av elevene begynte å stille vanskelige spørsmål som «hvorfor forteller dere dette til oss? Hva vil dere med oss?» Andre reiste seg opp fra plassene sine og gikk i protest.

Lukyanova bor i Moskva, en by hvor det bor en del Putin-kritikere. En lærer tilknyttet lærernes fagforening forteller til NRK at elever ofte er mer kritiske myndighetene enn lærerne, og at lærerne i Moskva og St Petersburg er mer opposisjonelle enn lærere i provinsen.

Fagforeningen holdt et nettmøte sist uke, der de ga lærerne svar på hvordan de skal forholde seg til de nye kravene.

– Vi er som er imot krigen er redde nå

Foreldre til skolebarn har fått med seg et skriv fra myndighetene om at de skal advare barna om farene ved TikTok og da spesielt videoer under #STOPWAR skriver den russiske Novaja Gazeta.

Universitetene har sendt ut en «invitasjon» til studentene om å møte opp på patriotiske marsjer, det vil si demonstrasjoner til støtte for Putin.

– Foreløpig er det ikke obligatorisk å være med på disse markeringene, men vi får se hva som skjer. Det forteller en universitetslærer i en provinsby i Russland.

Som de andre russerne intervjuet i denne saken, tør hun ikke å stå frem med fullt navn.

– Vi som er imot krigen er redde nå. Bare det å kalle det som skjer for en krig kan få meg i fengsel, sier hun.

Hun forteller at ingen av de hun kjenner, som er imot invasjonen i Ukraina, tør å snakke høyt om dette. De forsøker å ligge lavt og ikke foreta seg noe.

I forbindelse med denne saken har NRK intervjuet lærere i forskjellige russiske byer, alle bortsett fra én vil være anonyme. Den siste har også tidligere skrevet om dette i Novaja Gazeta.