Dette håndtrykket vil israelere helst glemme

De gikk sammen ut på gressmatta foran Det hvite hus 13. september 1993, PLO-leder Yasser Arafat og Israels statsminister Yitzhak Rabin.

Til stede var blant annet tidligere amerikanske presidenter, Norges utenriksminister Johan Jørgen Holst og andre norske tilretteleggere for de hemmelige forhandlingene.

– Velkommen til en historisk begivenhet av håp, sa USAs daværende president Bill Clinton.

Spenningen var stor etter signeringen. Ville Rabin ta sin erkefiende i hånden? Da det skjedde brøt jubelen løs.

Begge misfornøyde

– PLO-leder Yaser Arafat ble sett på som jødenes verste fiende etter Adolf Hitler. Det var veldig kontroversielt, sier redaktør i den israelske avisa Haaretz, Aluf Benn til NRK.

30 år etter blir Oslo-avtalen assosiert med alt annet enn fred og forsoning.

– Israelere ser på det som en feiltakelse og en felle. Oslo gir ingen positive assosiasjoner, sier Benn.

Forsker ved Prio, Jørgen Jensehaugen, sier begge sider har negative følelser rundt Oslo-avtalen.

– Palestinerne har vonde følelser fordi selvstyremyndighetene inngikk en for dårlig avtale der forholdene for dem forverres år for år. Mens israelerne har en følelse av å ha blitt lurt. De mener at de ga mye og fikk terror igjen, sier han.

Fryktet økt terror

Onsdag er det nøyaktig 30 år siden israelerne og palestinerne underskrev Oslo-avtalen.

Målet var å få slutt på flere tiår med konflikt, og å gi palestinerne begrenset selvstyre, som på sikt skulle bane vei for en tostatsløsning der palestinerne skulle få sin egen stat.

Men tonen på statsrådsmøte i den israelske regjeringen like før underskrivingen var en annen:

– Rabin og hans ministrene var ikke klare for noen palestinsk stat. Det ble ikke diskutert som et fremtidig mål for disse Oslo-forhandlingene, sier Benn mens han skroller nedover de frigitte dokumentene fra møtet.

Regjeringsmøtet ble holdt den 30. august 1993. Altså to uker før de underskrev avtalen foran Det hvite hus.

«Ethvert selvstyre vil bli komplisert. Hvordan skal vi kunne sette det ut i live? Vi hadde fått en langt bedre avtale hvis vi hadde forhandlet alene», sa Rabin under møtet.

– Israelerne ville aldri gått med på en helt uavhengig palestinsk stat på linje med Jordan, Libanon og Syria. Deres fokus var sikkerhet, mener Benn.

Redaktøren i Haaretz sier det som overrasket ham mest da han leste gjennom dokumentene var at ingen snakket om å få slutt på konflikten, men bare om hvordan de kunne håndtere den bedre.

En av ministrene på møtet foreslo for øvrig at de skulle trekke seg ut av Gaza. Det var ikke ment som en håndsutrekning for fred, men for å få ned kostnadene. Det var dyrt å ha soldater til å passe på bosetterne der.

Det skulle gå 12 år før det skjedde.

Unngikk Oslo

Aluf Benn var journalist for Haaretz på den tiden og var i Oslo da Peres, Arafat og Rabin ble tildelt fredsprisen i 1994.

De ble tildelt prisen for «sine forsøk på å skape fred i Midtøsten».

Noen år senere var han tilbake i Norge, men da hadde den daværende statsministeren ingen ønsker om å reise til Oslo.

– Det var i 2003 med Ariel Sharon. Kjell Magne Bondevik inviterte ham, men de ble enige om at med de følelsene Oslo skapte, var det bedre å møtes i hans hjemby Molde, forteller Benn.

Ingen hilsebilder

Også på Ben Gurion flyplass i Tel Aviv har de visket ut minnene om Oslo-avtalen.

Der har de viet et stort område til viktige hendelser fra Israels 75 år som selvstendig stat, men to bilder er utelatt.

Verken håndtrykket foran Det hvite hus, eller fredsprisutdelingen er med, mens for eksempel fredsavtalen med Jordan er avbildet.

– De har visket ut Arafat og Oslo-avtalen fra biografien fordi de mener det ville vært støtende på folk å vise frem denne delen av historien, mener Benn.

Ingen fredstanker

30 år etter at Oslo-avtalen ble signert, fortsetter den israelske okkupasjonen av palestinske områder. De ulovlige israelske bosettingene på Vestbredden har vokst år for år.

Jensehaugen mener palestinerne aldri hadde gode nok kort på hånda da de gikk inn i forhandlingene.

– Da de hadde anerkjent Israel, var det ikke mer de kunne gi. Skjevheten i forhandlingene gjorde at opprettelsen av en palestinsk stat ble utsatt. Tanken var at det skulle komme på bordet senere, men det skjedde ikke, sier han.

Likevel er Norges holdning at det fortsatt er mulig å få til en tostatsløsning.

– Til tross for den negative utviklingen – og særlig den israelske bosettingspolitikken – mener vi fortsatt at en forhandlet tostatsløsning er mulig, sier Jonas Gahr Støre til NTB.

Benn mener israelerne og palestinerne har mistet noe viktig på veien i løpet av disse 30 årene.

– Det som er borte er forestillingen om fred. Den har omtrent forsvunnet fra den israelske bevisstheten og trolig den palestinske også, sier han.