Derfor tør ikke USA å angripe Syria

Syria har den siste måneden vært preget av kraftige sammenstøt mellom demonstranter som krever regimets avgang, og regjeringens styrker.

Minst 400 mennesker er trolig drept, og president Bashar al-Assad har sendt stridsvogner til byen Deraa .

De konkrete reaksjonene fra verdenssamfunnet har imidlertid latt vente på seg.

Fafo-forsker og Syria-ekspert Kjetil Selvik tror en eventuell militæraksjon vil sitte veldig langt inne.

– Det var også veldig kontroversielt å gå inn i Libya. USA satt lenge på gjerdet der også, og det var langt fra sikkert at det ville skje. Gaddafi brukte jagerfly mot sin egen befolkning, noe som ble sett på som et veldig radikalt angrep, sier Selvik til NRK.

USAs forsvarsminister Robert Gates fastholder ifølge Washington Post at situasjonen i Libya var unik, og understreker at det er grenser for hva USA kan gjøre.

– Syrias president har også vært mer diplomatisk enn Libyas leder, Gaddafi hadde omtrent ingen venner igjen. Det er fare for at det vil kreve betydelig mer voldsbruk før det blir aktuelt med en militær inngripen. Jeg ser ikke det komme nå, sier han.

• SE: Mer om Syria-konflikten i Urix

– Situasjonen er uakseptabel

FN og en rekke land fordømmer volden i Syria , og spesielt Frankrike og Italia har kommet med krass kritikk av syriske myndigheter.

– Situasjonen har blitt uakseptabel. Man sender ikke stridsvogner og hæren mot demonstranter, man skyter ikke mot dem, sa Frankrikes president Nicolas Sarkozy på en felles pressekonferanse med sin italienske kollega Silvio Berlusconi onsdag.

Onsdag ettermiddag ble det klart at Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Italia og Spania innkaller Syrias ambassadører, men hittil har de fleste nøyd seg med å diskutere mulige sanksjoner .

FNs sikkerhetsråd har heller ikke klart å bli enige om en resolusjon, og USA og Storbritannia har understreket at de ikke vil bruke militær makt i Syria på samme måte som i Libya.

– USA lærte en lekse i Irak

Selvik mener USA trolig er avhengige av en resolusjon fra FN før de handler. Samtidig gjør Syrias posisjon og beliggenhet saken ekstremt komplisert for USA, som allerede sliter med kapasiteten.

– USA har hatt høye kostnader i Irak, og det vil nok sitte langt inne å gå inn og handle egenrådig i et tilsvarende land i Midtøsten nå. De lærte en viktig lekse i Irak, sier Selvik.

Syria grenser til Libanon, Israel, Irak, Jordan og Tyrkia, og har sterke bånd til Iran.

Spesielt Israel spiller en viktig rolle, ettersom Syria støtter både Hizbollah og Hamas.

– Syria er Israels viktigste naboland, og knytter Israel til den arabiske verden. Å rokke ved regimestabiliteten i den delen av verden er ekstra risikabelt, ettersom man ikke vet hva eller hvem som vil følge Gaddafi, sier Selvik.

Foretrekker et svakt Syria

Han mener det er mange scenarier som er verre for Israel enn slik Syria er nå.

– Assad-regimet har vært pragmatisk, og aldri utfordret Israel direkte. Israel oppfatter Hizbollah som mer uforutsigbare og uregjerlige, og frykter at et regimefall i Syria skal gi rom for en slik bevegelse til å befeste seg langs den israelske grensa, sier Selvik.

– De foretrekker heller et stabilt og svakt regime i Syria. Syria under Assad har sakket akterut økonomisk og militært, og representerer ikke lenger en likeverdig motstander for Israel, sier han.

På den andre siden er Syria er også Irans eneste allierte, et forhold som passer både USA og Israel dårlig.

– Iran er en viktig del av bildet. Både Israel og USA har interesser av å dirigere Syria i en annen retning. De har prøvd å gi Syria muligheten til å vende seg enn annen vei, men setter man hardt mot hardt, øker faren for å drive Syria mot Iran, sier Selvik.

Iranske myndigheter frykter også at den demokratiske bevegelsen i landet vil la seg inspirere til nye demonstrasjoner.

Frykter smitteeffekt

Det er også aktuelt i Libanon, der sunnimuslimene kan la seg inspirere til opprør dersom det syriske regimet faller.

– Den politiske situasjonen i Libanon er fullstendig paralysert, og frontene står mellom de prosyriske og de antisyriske. En rask og plutselig endring i Syria ville fått en smitteeffekt, som potensielt kan lede til borgerkrig, sier Selvik.

Selvik tror kombinasjonen av de kompliserte forholdene mellom landene i områdene og USAs begrensede økonomi og kapasitet er grunnen til at Barack Obama sitter på gjerdet mens FN diskuterer seg frem til en resolusjon.

– Begge deler forsterker hverandre, og trekker i samme retning, sier Selvik.