Hopp til innhold

Kommentar: Den svenske idyllen smadret - for tredje gang

Da statsminister Olof Palme ble myrdet på åpen gate i Stockholm den 28. februar 1986 var eksperter, politikere og menigmann enige om at Sverige for alltid hadde mistet sin uskyld.

Bombeaksjon i Stockholm

Like før klokka 17 lørdag ettermiddag gikk en bil i lufta i Stockholm sentrum. Deretter sprengte en mann seg selv i lufta.

Foto: REUTERS TV / Reuters

Kommentar Kjell Pihlstrøm

I mer enn 170 år hadde dette landet levd i sin egen idyll, forskånet som det var fra krig og elendighet, innhyllet i et Folkhem med styrende og styrte i tilsynelatende fred og harmoni.

Med statsministermordet ble svenskene brått revet ut av denne idyllen. En helt ny sikkerhetstenkning oppsto rundt politikere og andre samfunnstopper. Sverige var forandret.

Åpne sår

Men ikke så mye endret at ikke en utenriksminister i september 2003 helt uten livvakter kunne begi seg inn i et kjøpesenter i Stockholm for så å bli knivdrept av en psykisk syk person.

Ingen andre land i Europa har opplevd drap på både en statsminister og en utenriksminister de siste 25 årene.

Drapene har skapt åpne sår i den svenske folkesjelen som ikke er leget, ikke minst fordi statsministerdrapet fortsatt er uoppklart.

Hva er det med Sverige?

På toppen av dette skulle Sverige bli det første landet i Nord-Europa som blir rammet av et selvmordsattentat på en fredelig handlegate, der bare tilfeldigheter gjorde at gjerningsmannen ikke dro med seg tallrike uskyldige forbipasserende inn i døden. Var det rester igjen av den svenske samfunnsidyllen, forsvant de i Stockholm lørdag ettermiddag.

Det som skjedde like ved Drottninggatan i den svenske hovedstaden får igjen mennesker til å spørre:

Hva er det med dette Sverige? Hvorfor har svensk sikkerhetspoliti to ganger måttet innse at klare forsømmelser har ført til fatale hendelser som brutale drap på to topp-politikere?

Gjennvinne tillit

Og nå, den tredje gangen, må kanskje det samme sikkerhetspolitiet innse at det hadde nok kunnskap og informasjon til å kunne ha stanset en 28 år gammel svensk-irakier før han ikledde seg sine rørbomber og sprengte seg selv til døde for øynene på skrekkslagne mennesker.

Sikkerhetspolitiet kan i beste fall håpe på å gjenvinne noe av den tapte tilliten gjennom en vellykket etterforskning som klarlegger bakgrunnen for udåden, om mannen opererte på egenhånd eller om også andre var innblandet.

Samtidig må politiet gjennom økt nærvær på gater og streder gi vanlige mennesker den trygghet som gjør at de som før kan ferdes fritt i det offentlige rom.

Hindre nytt hat

Men det er svenske politikere som ytterst er ansvarlige for sine borgeres sikkerhet. De må sørge for et politi som kan hindre flere slike terrorhandlinger.

Men de står kanskje foran en enda mer krevende oppgave, nemlig å hindre at en galmannshandling utført av en radikal islammist fyrer opp under økt fremmedfientlighet og hat mot den store muslimske befolkningen i Sverige som gruppe.

Her har både statsminister Fredrik Reinfeldt og hans justisminister Beatrice Ask i den første innledende fasen høstet ros. Begge har manet til ro og ettertanke og advart mot forhastede konklusjoner.

Utnytte terrorhandlingen

Men det er liten tvil om at det finnes politiske grupperinger i Sverige som vil utnytte terrorhandlingen til å fiske i rørt vann.

For dem kan en slik handling gi kjærkommen ammunisjon til et budskap preget av hat til innvandrere og alminnelighet og muslimer i særdeleshet.

I møte med slike strømninger er det opp til ansvarlige politikere om det svenske demokratiet skal bestå sin prøve.

SISTE NYTT

Siste nytt