De er fremtidens USA

I 2012 fikk president Barack Obama fornyet tillit og nok en periode i Det hvite hus, mye takket være latinamerikanernes støtte. I 2035 vil gruppen utgjøre hele 35 prosent av USAs befolkning og politikere blir nødt til å fri til de såkalte Latino-velgerne.

Men hvilket USA er det latinamerikanerne kjemper for?

– USA er i enorm endring. Det som er viktig å huske når det gjelder latinamerikanere er at de representerer en svært mangfoldig gruppe. De har kommet til USA på ulike tidspunkt og fra forskjellige områder, og representerer et stort spenn hva gjelder økonomisk, akademisk og arbeidsmessig tilknytning. Politisk sett er de derfor ikke så lette å forutse som mange tror, sier Doug Rossinow, førsteamanuensis i samtidshistorie ved Universitetet i Oslo.

• Se dokumentaren «Latinos - USAs nye ansikt» i Urix på NRK2 kl. 20.25

Doug Rossinow er en prisbelønnet historiker, utdannet ved Harvard og Johns Hopkins universitetene i USA. Han minner om at Donald Trump ifølge meningsmålingene har støtten til nær 20 prosent av latinamerikanske velgere, til tross for hans mange sterkt provoserende utspill om blant annet illegale immigranter.

Ønsket seg en Marco Rubio

– Mange republikanere ønsket en annen kandidat i år. En Jeb Bush eller Marco Rubio som kunne gjøre som George W. Bush og appellere til minst 30 prosent av denne gruppen, samtidig som de var godt forankret hos kjernevelgerne sine. Donald Trump har valgt et annet spill. Hans kampanje er først og fremst rettet mot hvite, mannlige velgere, men man skal ikke glemme at han faktisk har oppslutning hos latinamerikanerne. Spørsmålet er hva som vil veie tyngst på vektskålen til sist, påpeker Rossinow.

USAs ansikt har vært i konstant endring siden koloniseringen tok til på 1600-tallet og satte fart på befolkningsveksten. Det som begynte med et område befolket av indianere, Native Americans eller First Americans som de selv gjerne kaller seg, har gjennomgått enorme demografiske endringer ettersom ulike folkegrupper har søkt seg til landet, og lovendringer har sluset forskjellige etniske grupper inn.

De siste tiårene har også innvandringen fra Asia, i hovedsak filippinere, japanere, kinesere, koreanere og vietnamesere, og fra stillehavsøyene vært økende.

Fryktens spill

«The land of the free and the home of the brave» har vært stolte av sitt mangfold, men årets valgkamp har avslørt hvor polarisert og splittet landet er blitt.

– Fersk statistikk viser at flere foreldre nå ville ha vanskeligere for å se sine barn bli gift med en fra et annet politisk parti, enn med en fra en annen etnisk gruppe, påpeker Doug Rossinow.

I årets valg snakker dessuten stadig flere om hvem de stemmer mot, snarere enn hvem de stemmer for. Det er ikke første gang. Rossinow peker tilbake på sent 1800-tall da stor økonomisk ulikhet og sosiale forskjeller også førte til dyp politisk splittelse i USA.

– I en tid med store økonomiske forskjeller kan folk føle på utrygghet og de blir da mest opptatt av hva som er mest truende for den lille sikkerheten de har. Det velger de bort, sier Rossinow.

• Urix har reist USA rundt og møtt velgerne. Se «Splitta» i Urix kl. 20.25

Trump har nådd langt med sitt budskap om forandring, men Doug Rossinow er usikker på om han vil vinne frem til sist.

– Det store spørsmålet er om dette virkelig er et valg om forandring. Trump spiller på forandring, mens Clinton representerer kontinuitet. Det kan tenkes at det er kontinuitet velgerne vil gå for nå, sier Rossinow.