Bruker historisk lov for å hjelpe Ukraina

USA vil ta i bruk det historiske Lend-Lease lovverket fra andre verdenskrig for å sende våpen og materiell til Ukraina. Loven ble enstemmig godtatt i Senatet.

Loven gjør det mulig for den amerikanske presidenten å hjelpe Ukraina uten å måtte gå gjennom mange byråkratiske krumspring.

Den åpner for at USA låner Ukraina våpen og materiell. Ukrainerne vil ikke få noen tidsfrist for å levere våpnene og materiellet tilbake.

Lend-Lease, Låne- og Leieavtalen på norsk, er historisk. Loven ble tatt i bruk i 1941 for å støtte først Storbritannia og så blant andre Sovjetunionen med enorme mengder utstyr.

Konflikt

I flere land er det debatt om Ukraina skal få tyngre våpen. I Tyskland er regjeringen splittet.

De grønne og De liberale ønsker at ukrainerne skal få moderne stridsvogner fra Tyskland. Forbundskansler Olaf Scholz er ikke enig.

– Jeg tror dette er et tema der det vil være en alvorlig feil for Tyskland å gå alene. Vi må samordne dette med våre partnere, sa Scholz.

Andre, slik som Australia, sender tungt utstyr. Fredag ble de første australske pansrede Bushmaster-vognene satt på flyet og er på vei til Ukraina.

Vil ha mange våpen

En lang rekke land bistår allerede Ukraina med våpen. Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj har takket, og bedt disse landene om mer. Han vil ha en liten andel av flyene, luftvernet og panservognene landene har.

Nato-landene bruker høyteknologiske våpen som ukrainerne har ingen erfaring med. Eksperter som Mark F. Cancian i CSIS mener de ikke vil være i stand til å bruke dem.

– Det er en dristig plan, men den vil ikke fungere, skriver Cancian i en kommentar.

Det ekspertene er mer eller mindre samstemte om, er at ukrainerne har behov for hjelp.

– Jeg forstår dem, og har sympati med dem. Hadde vi vært i samme situasjon og ble tilbudt eksempelvis Saab 39 Gripen og en bruksanvisning, så ville nok mange av oss hoppet inn disse flyene til tross for den betydelige risikoen, sier den tidligere F-16 piloten Rolf Liland.

Eskalering

Bare dager etter invasjonen ble det forsøkt å overføre gamle sovjetiske jagerfly fra Polen. Forsøket strandet. Hovedgrunnen var frykt for hvordan Russland kom til å reagere på en så stor våpenhjelp. Den bekymringen er fortsatt der.

– Utfordringene knyttet til dette handler nok mer om faren for utvidelse av konflikten enn det militærtekniske, sier militær rådgiver for NUPI, Per Erik Solli.

Frykten er at Russland kommer til å reagere ved å angripe natoland som grenser til Ukraina.

– Ikke et angrep med bakkestyrker, men med ballistiske missiler eller kryssermissiler. Det vil være en alvorlig opptrapping som kan trekke Nato direkte inn i konflikten, sier Solli.

Ber om fly

De ukrainske styrkene har fortsatt kampfly, men det blir stadig færre av dem. I utgangspunktet var de heller ikke like avanserte som flyene russerne bruker.

Ukrainerne ber om det som kalles fjerde generasjon jagerfly. De nevner F-15 og F-16. Dette er amerikanske fly. Norge brukte F-16 i 40 år før de ble erstattet med F-35.

Det ukrainske luftforsvaret hevder at deres piloter etter to til tre uker med trening kan bruke disse i kamp.

Bratt læringskurve

– De skal ikke bare overleve å ta av og lande flymaskinen. De skal overleve, og være effektive, i et komplekst, uoversiktlig og utilgivelig miljø. De vil fly innenfor rekkevidde av langtrekkende russisk luftvern hele tiden. Det gjør det vanskelig, sier en av de mest erfarne norske militære pilotene, Morten Hanche.

Han har god erfaring i hvor komplisert det er å lære seg en ny flytype. Han var den første av de norske F-16-pilotene som ble utdannet til å fly F-35.

Han tror ikke det er mulig for de ukrainske pilotene å operere F-16 etter bare noen uker.

– Kanskje etter seks til 12 måneder. Selv med høy kvalitet på utdanningen vil det være en bratt læringskurve. Møte med moderne russiske fly og luftvern er vanskelig også for godt trente norske F-16-flygere, mener Hanche.

Vil ramme russerne

En ukrainsk pilot med kallenavnet «Juice» har uttalt seg til en rekke medier. Til amerikanske The Drive forklarer han hvorfor de trenger mer avanserte fly. Han mener også at de ville være i stand til å bruke dem i løpet av to til tre uker.

– Det største problemet vårt er at vi ikke har radarsøkende missiler. Det har russerne og de er dessverre veldig gode, sier «Juice».

Maskinen Juice flyr er en MIG-29. Det radarsøkende missilet denne flytypen kan bruke er russisk, og Ukraina har ingen av dem.

Kan få det til

– De ukrainske MIG-29 pilotene kunne sikkert lært seg å ta av og lande på en måneds tid, sier pilot Rolf Liland.

Han legger til grunn at ukrainerne er meget motivert.

– De kunne også ha greid å avfyre missiler. Det de vil ha problemer med på kort tid, er å mestre alle de avanserte systemene i flyet, mener Liland.

Han poengterer at det sannsynligvis heller ikke er målet til de ukrainske pilotene.

– Jeg tror de er ute etter å beskytte Ukraina mot russiske fly på enkel måte, sier Liland.

Har ikke tid

Militær rådgiver for NUPI, Per Erik Solli, er også tidligere F-16 pilot. Han mener det er veldig lite sannsynlig at ukrainerne har tid på seg til å ta i bruk flyene.

– Det er forskjell på å kunne ta av og lande, og det å kunne bruke det som et kampsystem. Du må også ha alt av bakkeapparat som teknikere, verksteder, logistikk, våpen og reservedeler på plass. Piloten og flyet er bare toppen av isfjellet. Nå i løpet av våren eller sommeren vil ikke ukrainerne greie dette, sier Solli.

F-35-pilot Hanche mener det likevel kan være grunn til å starte opplæringen av pilotene nå.

– Hvem vet egentlig hvor lenge denne krigen vil vare? Det kan godt hende de rekker å få nytte av trening på avanserte våpensystemer, sier Hanche.

Panser

Den ukrainske presidenten har også bedt om moderne stridsvogner. Nato-landene bruker for det meste amerikanske Abrams, tyske Leopard, britiske Challenger og franske Leclerc.

Tsjekkia ble onsdag det første Nato-landet som det er kjent har bidratt med stridsvogner til Ukraina. Det skriver Echo24.

Tsjekkerne har gitt ukrainerne et ukjent antall tidligere sovjetiske T-72. Dette er eldre stridsvogner som ikke kan måle seg med de mer moderne russiske vognene.

Ukrainske stridsvognbesetninger er for det meste kjent med T-64 som er en enda eldre sovjetisk modell.

Mulig å få til

Sjef for hæren i Norge, generalmajor Lars S. Lervik, er tidligere kavalerist. Det vil si at han mye erfaring med panservogner. Han var med da Norge skulle begynne å bruke den nye versjonen av stormpanservognen CV-90.

– Besetninger som allerede hadde god kjennskap til den eldre utgaven skulle omskoleres til den nye utgaven. De skulle altså bare ta i bruk en mer moderne vogn. Det tok tre uker, forteller Lervik.

Opplæringstiden for en stridsvognsbesetning i Norge er fjorten uker. Da er de i stand til å bruke vognen, men må få ytterligere øving for å kunne fungere godt i avdeling.

– Så jeg vil anslå at tiden det vil ta for en erfaren ukrainsk besetning å bli gode nok til å bruke en moderne stridsvogn er et eller annet sted mellom disse antallene uker, sier Lervik.

Samme som flyene

Mange amerikanske eksperter har i de siste ukene diskutert muligheten for at ukrainerne skal ta i bruk stridsvognen Abrams. Flere problemer blir løftet fram. Militærekspert og tidligere stridsvognskommandør Mark Hertling har i en lang tråd på Twitter drøftet dem.

Hertling mener en ukrainsk stridsvognbesetning i løpet av dager kunne ta i bruk en Abrams, men at det likevel ikke er nok.

Alle problemene

Hertling påpeker at besetningen kanskje vil ødelegge vognen raskt på grunn av manglende erfaring med gir og motor.

Han mener ukrainerne vil ha utfordringer med å gi vognen drivstoff. Den bruker en turbin, og trenger parafin slik som fly. Det er snakk om mye drivstoff. Den bruker sju liter per kilometer.

Teknisk støtte vil bli et stort problem mener Hertling. Å kunne vedlikeholde de avanserte systemene i tårnet krever kompetanse som det tar måneder å tilegne seg.

I tillegg kommer hele infrastrukturen som skal til for å reparere vognene. Et verksted for Abrams krever spesialiserte teknikere, utstyr og store mengder reservedeler.

Luftforsvar

Ukrainerne har også bedt om mer luftvern. Det vil si utstyr for å forsvare seg mot fly, helikoptre, droner og missiler. Det som har blitt løftet fram er at landet vil ha mest nytte av utstyr de kjenner.

Dette arbeidet er allerede i gang. Fredag meldte Slovakia at landet vil gi det gamle sovjetiske luftvernsystemet S-300 til Ukraina. Dette er etter luftvernsystem som ukrainerne er godt kjent med.

Ukrainerne har fått store mengder små, bærbare luftvernmissiler som Stinger og Starstreak. Disse kan bare angripe mål som flyr lavt og er rett i nærheten av skytteren.

For å beskytte seg mot fly og annet som er høyt oppe og langt unna, trenger de større systemer.

Det er mye som tyder på at ukrainerne er i ferd med å få mer av det luftvernet de allerede bruker. Det er snakk om gamle, russiskproduserte systemer som S-300 og Buk-M1.

Det ukrainerne vil ha i tillegg er norsk Nasams og amerikanske Patriot.

Farlig for ukrainerne

– Jeg hadde ikke ønsket å være ukrainsk pilot dersom de får Nasams uten nok trening i systemet, sier forsker Ole Jørgen Maaø ved Luftkrigsskolen.

Han forklarer at den største utfordringen for brukerne av slike avanserte systemer er å skille vennlig aktivitet fra fiendtlig. Uten denne informasjonen kan du skyte ned dine egne fly slik blant annet russerne gjorde i Georgia i 2008.

– Det krever blant mye annet et godt trent kommando og kontroll-ledd. Det tar lang tid å bygge opp noe slikt og kvalitetssikre det, sier Maaø.

Mulig å gjennomføre

I flere uker har det vært snakk om muligheten for å overføre Nasams til Ukraina. Det kom spesielt på dagsorden da den ukrainske presidenten nevnte systemet i talen han holdt for Stortinget 30. mars.

– Jeg har spurt de som nå utdanner utenlandsk personell i bruk av Nasams, og de er klare på at én måned med trening er absolutt minimum, forteller Maaø.

Å overføre slike systemer er komplisert på flere plan. Hvordan de skal vedlikeholdes og forsynes med nye missiler må bli løst.

– I tillegg er missilene amerikanske, så Norge kan neppe overføre dette til et tredjeland uten at USA godkjenner det, opplyser Maaø.

Mer sannsynlig

– Dersom frykten er utvidelse av konflikten, så er kanskje luftvern mindre problematisk enn panservogner og fly, sier militærrådgiver Solli.

Tanken er at luftvern bare kan brukes til akkurat det, å verne deg mot noe. Fly og ikke minst stridsvogner er like mye angrepsvåpen som forsvarsvåpen.

– Det er mer problematisk for Russland å hevde at luftvern er en offensiv trussel, poengterer Solli.