Hundretusener av britiske kyr er blitt avlivet og gravd ned for å hindre spredning av munn- og klovsyke (foto: EBU).
Fagfolk skal i løpet av de nærmeste fem årene ta stikkprøver fra alle massegravene, for å finne ut om de må åpnes. Hvis det viser seg nødvendig, vil kadaverne bli gravd opp og brent, sier en ikke navngitt britisk vitenskapsmann til nyhetsbyrået Reuters.
Vitenskapsfolk anbefalte i sin tid regjeringen å brenne kadaverne av nødslaktede dyr, for å sikre seg mot at smitte fra dyr med storfesyken BSE, på folkemunne kalt kugalskap skulle, sive ned til grunnvannskildene. Men ifølge en talsmann for Landbruksdepartementet i London kom disse anbefalingene først etter at massenedgravingen var satt i gang.
For sent
Ifølge talsmannen var det bekreftet opp til 500 tilfelle av munn- og klovsyke ved britiske gårdsbruk, før advarselen kom departementet i hende. Det er ingen sammenheng mellom BSE og munn- og klovsyken, men på den annen side har man ingen garanti for at dyr som led av munn- og klovsyke, ikke også var smittet av kugalskap.
Brenning ble betraktet som den beste form for destruering av skrotter fra dyr som var fem år eller eldre, da de ble slaktet. Brenning ville nemlig ødelegge BSE-smitten. - Problemet er at svært få av dyrene var så gamle som fem år, sier veterinærprofessor Peter Smith, som er fungerende sjef for den britiske regjerings rådgivende komite i BSE-spørsmål.
Britene har brent eller begravd mer enn tre millioner dyr, siden de første tilfellene av munn- og klovsyken dukket opp i februar i år. Statsminister Tony Blair måtte utsette det britiske nyvalget fra mai til juni, av frykt for at valgavviklingen på landsbygda skulle bli for vanskelig, og epidemien har rammet landets turistnæring hardt.
Har nådd 100
Antallet briter som er smittet av den såkalte nye varianten av Creutzfeldt-Jacobs sykdom har nådd 100, opplyser britiske veterinærer og medisinere. Peter Smith og hans kollega, professor Roy Anderson, sa på en pressekonferanse i London torsdag at epidemien neppe er over ennå.
- Vi er nå kommet opp i 100 tilfeller. Utviklingen i fjor var ille nok, og i år ser det enda mer dystert ut, sa Peter Smith, som tilføyde at det ennå vil gå lang tid før man har full oversikt over hvor omfattende epidemien er. Anderson og Smith er begge medlemmer av utvalget som den britiske regjering har oppnevnt for å granske storfe-syken BSE, også kalt kugalskap. Creutzfeldt-Jakobs sykdom rammer mennesker som har spist kjøtt fra storfe smittet av BSE.