Bolsonaro mot Lula – et farlig valg for Brasil

President Jair Bolsonaro og eks-president Lula da Silva ligger jevnt på de fleste målinger foran presidentvalget her i Brasil neste høst.

En ny måling fra instituttet XP/Ipespe gir Lula 29 prosent, mot 28 for Bolsonaro i første valgomgang. Og den gir Lula seieren i annen omgang, med 42 mot 38 prosent.

Ingen andre kandidater får over 10 prosent i første valgomgang.

Dette tyder på at brasilianske velgere kan stå foran et valg med svært stor avstand mellom kandidatene – en høyrepopulist og en venstresosialist. Hva betyr det for Brasil?

Her er fem spørsmål og svar om det viktige valget:

1. Hva synes velgerne om Bolsonaro?

De dårlige nyhetene har stått i kø for Jair Bolsonaro den siste tiden. Korona-tallene i Brasil er fryktelige. Vaksineringen mot covid-19 går tregt. Han har byttet ut halve regjeringen. Og han er i konflikt med de militære.

Selv for velgere som har vært svært lojale mot sin president er det nå blitt i meste laget. De siste målingene viser en fallende popularitet, og det er særlig håndteringen av pandemien som vekker misnøye.

I en måling fra instituttet Datafolha sier nå 54 prosent at Bolsonaro har gjort en dårlig jobb under koronakrisa. Bare 22 prosent er fornøyd med presidentens innsats.

• Les også: Brasils Bolsonaro frir til de fattige

2. Lula nok en gang?

Da ekspresident Lula da Silva ble fengslet for korrupsjon, i april 2018, trodde knapt noen at han ville komme tilbake i politikken. Men etter 580 dager bak murene ble han satt fri. Og i forrige måned ble dommen mot ham opphevet.

Dermed er den populære arbeiderpartipolitikeren en høyst aktuell kandidat foran neste års presidentvalg. Lula er riktignok ikke frikjent. Men stadig færre eksperter tror nå at det blir en rettskraftig dom i korrupsjonssakene mot ham.

Det betyr at mannen som styrte Brasil fra 2003 til 2011 kan komme tilbake som landets leder.

• Les også: Brasils Lula kan bli president igjen

3. Hva gjør Bolsonaro hvis han taper?

Et aktuelt spørsmål etter Lulas comeback i politikken er følgende: Hva gjør høyrepopulisten Jair Bolsonaro dersom han taper valget for en venstresosialist?

Vil ha godta nederlaget, eller vil han prøve på noe lignende som sitt politiske idol, USAs ekspresident Donald Trump?

Mange kommentatorer minner om Bolsonaros sympati for militærregimet i Brasil fra 1964 til 1985, og stiller seg tvilende til hans demokratiske sinnelag.

Den kjente Brasil-eksperten Brian Winther i American Quarterly sier det slik: «Jeg tror aldri du får se Jair Bolsonaro overrekke presidentens ordensbånd til Luiz Inácio Lula da Silva».

4. Hva vil de militære?

Under president Jair Bolsonaro har de militære fått en helt sentral rolle i styringen av landet. Nærmere halvparten av ministrene er generaler og andre høye militære.

Og i administrasjonen jobber i dag mer enn 6.000 aktive og pensjonerte militære. Det er flere enn under diktaturet.

Militære ledere er nøye med å understreke at de er demokrater, og at de er lojale mot landets grunnlov. Og den siste tiden har kritikken mot regjeringens koronapolitikk også rammet dem. Dette har ført til et dårigere forhold mellom Bolsonaro og de militære.

Men hva skjer hvis Bolsonaro taper valget, og ber sine militære venner om støtte for å «redde Brasil fra kommunismen?» Det er slike spørsmål som får mange brasilianere til å ønske seg et alternativ til Bolsonaro og Lula.

5. Hvem kan samle Brasil?

Presidentvalget i 2018 var en katastrofe for den tradisjonelle høyresiden i Brasil. Det store sentrum-høyre-partiet PSDB fikk bare 5 prosent av stemmene, og falt ut i første valgomgang for første gang siden tidlig på 1990-tallet.

Men kan sentrum-høyre komme tilbake i 2022? Ifølge dagens målinger er det lite som tyder på det.

Guvernør João Doria i landets mest folkerike delstat, São Paulo, har gjort en viktig jobb med å skaffe millioner av vaksinedoser fra Kina. Men foreløpig har det ikke gitt noen stor uttelling på målingene.

En annen kandidat er den tidligere korrupsjonsjegeren og justisministeren Sergio Moro. Men hans stjerne synes å være fallende etter hans omstridte rolle som dommer i Lula-saken.