Dermed tar de på seg et ansvar for hva deres forgjengengere, blant annet den tidligere militære øverestkommanderende og president Augosto Pinochet har bedrevet av ugjerninger.
- Den chilenske hæren har besluttet å ta på seg ansvaret, som institusjon, for alle de straffbare og moralsk uakseptable handlingene i fortiden, skriver general Emilio Cheyre, øverstkommanderende for Chiles væpnede styrker, i en erklæring som gjengis i landets største aviser.
MED BLOD PÅ HENDENE: Augusto Pinochet og hans menn etter militærkuppet 11. september 1973. Foto: Reuters/Scanpix.
De militære har til nå benektet at de som institusjon har kunnet gjøres ansvarlig for overgrepene, og har lagt skylda på overivrige overivrige offiserer for tortur og drap på opposisjonelle.
Rundt 3.000 mennesker ble drept under Pinochet-diktaturet, som varte fra militærkuppet i 1973 til 1990.
Motstanderne av eksdiktatoren Augusto Pinochet hyller
erklæringen som et viktig skritt for å lege sårene etter det 17 år lange militærdiktaturet.
Vitneprov
Erklæringen kommer i forkant av en omfattende rapport som en regjeringsoppnevnt kommisjon skal legge fram i neste uke.
Rapporten inneholder vitneprov fra rundt 30.000 politiske fanger som overlevde tortur mens de var i hærens eller
sikkerhetspolitiets varetekt under Pinochet-diktaturet.
Analytikere mener rapporten vil vise at tortur var satt i system i hæren, det var ikke bare sporadiske unntak.
Den nå 88 år gamle Augusto Pinochet er siktet i en rekke saker om brudd på menneskerettighetene, men til nå har han unngått rettssaker på grunn av dårlig helse.
Også Honduras
Også presidenten i den mellomamerikanske republikken Honduras, Ricardo Maduro, kom med et lenge etterlengtet mea culpa fredag, og ba offentlig om unnskyldning for hærens drap og bortføringer av flere hundre opposisjonelle på 1980-tallet.
Det var første gang landets president innrømmet den politiske undertrykkingen som dødsskvadroner sammensatt av soldater og politifolk sto for.
- Jeg må med sorg erkjenne statens ansvar og be familiene tilgi disse forkastelige handlingene, sa Maduro, og lovte at slik undertrykking aldri skal skje igjen.
Alliert med USA
SKAMMENS STADION: Fangevokter ved Chiles Nasjonalstadion, hvor opposisjonelle ble holdt samlet. Foto: Reuters/Scanpix.
Honduras var en nært alliert med USA på 1980-tallet. Honduras ble blant annet brukt som bakland for de USA-støttede Contrasstyrkene som kjempet mot Sandinist-regjeringen i nabolandet Nicaragua.
Også i nabolandene El Salvador og Guatemala var det krig mellom USA-støttede regjeringer og venstreorientert gerilja.
Amerikanske militære rådgivere var sterkt engasjert i opplæring og trening av honduranske militære. USAs ambassadør i Honduras på 1980-tallet het for øvrig John Negroponte. Han er nå USAs mektige ambassadør i Irak.