– Grunnloven er en blanding av urfolk-tankegods og vestlig miljøfilosofi

«Dersom Chile var nyliberalismens fødested, vil det også være dens grav».

Det sa den tidligere studentlederen Gabriel Boric. I dag er han president. Tilbake i 2019 var han sentral da over 1,2 millioner chilenere tok til gatene i hovedstaden og ropte om sosial endring.

«Chile har våknet» sto det på de mange plakatene.

Året etter stemte folket ja til å bytte ut den 41 år gamle militærdiktatur-grunnloven, den som mest av alt verner om privat eiendomsrett og som har knust alt av fagforeningers makt.

Det var diktator Augusto Pinochet som innførte en nyliberal økonomi i landet. Også drikkevannet er privatisert.

– Dagens grunnlov ble skrevet av militærdiktaturet med et eksplisitt formål: Å skape det general Pinochet kalte et «begrenset demokrati», sier Yngve Heiret, stipendiat i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

– Han så for seg at Chile skulle bli et demokrati igjen, men handlingsrommet til senere demokratiske regjeringer skulle begrenses. Det skulle ikke være mulig for fremtidige regjeringer fra venstresiden å gjennomføre politiske reformer som utforderer markedskreftene og den private eiendomsretten, sier Heiret, som skriver sin doktorgradsoppgave om norske investeringer i Chile.

Dette var mulig å gjøre fordi mange støttet diktaturet i Chile, forteller professor og latinamerikakjenner Benedicte Bull ved Universitetet i Oslo.

– Etter at en folkeavstemning ga ja til demokrati i 1989, forsøkte man å få til en så lite konfliktfylt overgang som mulig, sier hun.

Grunnloven fikk stå, men ble gradvis endret.

– I Chile støttet store deler av næringslivet diktatoren selv om han kuttet tollsatsen til 10 prosent over natta og ødela for mye lokal industri. Det er fordi de så på ham som mannen som reddet Chile fra kommunismen, sier Bull.

– Grunnloven som ble skrevet under Pinochet privatiserer det meste og begrenser staten. Det er kanskje aller verst i vannforvaltningen. I Chile er det en enorm vannkrise, men staten har begrensede muligheter til å gjøre noe fordi vannet er privateid, sier hun.

Arven etter et blodig diktatur

Det chilenske folket vil ha slutt på sosial ulikhet og dyre, private tjenester - og utdanning, som stammer fra nyliberale økonomer som Milton Friedman på 70-tallet.

Nå har et grunnlovsutkast blitt sydd sammen av et likt antall kvinner og menn, samt representanter for ti urbefolkningsgrupper.

Forsamlingen er blitt ledet av en kvinnelig president med bakgrunn fra urbefolkningen mapuche.

I en folkeavstemning skal den tas inn eller forkastes søndag 4. september.

– Det er ikke mulig å lage et bedre land, som er mer rettferdig og inkluderende, med arven etter et blodig diktatur, sier Maria Soledad Marambio Castro, forfatter og professor i latinamerikansk litteratur ved Universitetet i Bergen.

– I grunnloven fra 1980 ble det mulig å misbruke folk gjennom å privatisere selve livet: pensjonen, helsen og utdanningen, sier chilenske Castro og fortsetter:

– I altfor lang tid har Chile vært et land som ikke bryr seg om sitt folk og som produserer borgere av første og andre klasse.

Professor Castro tror det nye grunnlovsutkastet sender en viktig melding til alle regjeringer som fortsatt klamrer seg til den kapitalistiske måten å produsere varer på.

– Jorden er lei, og det samme vil skje med folket. De vil reise seg og kjempe for noe bedre.

– Verdens første woke-grunnlov

I det nye grunnlovsutkastet har jorda egne rettigheter. Dyrene får følelsene grunnlovsfestet. Staten skal støtte sirkulærøkonomi, lokale markeder og kortreiste varer.

Alle offentlige institusjoner må ha halvparten kvinnelige ansatte. Retten til selvbestemt abort og et liv uten vold blir grunnlovsfestet.

Mens urbefolkningsrettigheter er sterkere beskyttet, har seksuelle minoriteters rettigheter fått et sterkere vern.

Noen vil kalle dette verdens første woke-grunnlov, forteller professor Benedicte Bull ved Universitetet i Oslo.

Grunnloven bruker ord som «hen» og «egendefinert kjønn».

– Grunnloven er en blanding av urfolk-tankegods og vestlig miljøfilosofi, sier Bull, som forteller at grunnloven er i front på mange måter.

Hun mener den har sprengkraft og kan gjøre Chile ledende i klimakampen.

– Det er ganske friskt i et så konservativt land som Chile, sier hun.

– Det kan også være med på å forklare hvorfor meningsmålingene tyder på at den nye grunnloven ikke vil bli godkjent, sier hun.

– Helt eksperimentell

Klimaforsker Karen O'Brien ved Universitetet i Oslo mener grunnlovsutkastet er nødvendig for at mennesket skal få et nytt forhold til naturen. Hun håper dokumentet kan bli et eksempel til etterfølgelse for andre land.

– Den er helt eksperimentell. Norge kan lære mye av denne grunnloven. For et ekte grønt skifte, trenger vi forandring på alle nivåer, sier hun og fortsetter:

– Den er radikal og revolusjonær, slik den amerikanske grunnloven var for 235 år siden.

Professor O'Brien, som også jobber med FNs naturpanel og er rådgiver for «Center for Climate and Resilience Research» i Chile, mener grunnlovsutkastet er svært viktig med tanke på klima og tap av biologisk mangfold. Den står i motsetning til dagens økonomiske modell basert på utnyttelse av naturressurser.

Vannet går fra å være en «naturressurs» til å bli et «fellesgode» i grunnlovsutkastet.

– Den anerkjenner at staten må være ansvarlig i forhold til klima, økologi og dyrearter, sier hun.

Opprop blant stjerne-økonomer

I sommer tok flere internasjonalt anerkjente økonomer, blant dem den franske forskeren og forfatteren Thomas Piketty, til orde for å forsvare det nye grunnlovsforslaget.

Sammen kaller de grunnloven visjonær og mener den setter en «ny global standard for å takle klimakrisen, økonomisk usikkerhet og bærekraftig utvikling».

For første gang i historien anerkjennes omsorgsarbeid og kvinnehelse som grunnpilarer for den kommende økonomien, heter det i skrivet.

Også sentralbanken har som mandat å beskytte naturen og sine ansatte.

Blant forskerne i oppropet var norske Kristian Stokke, professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

– Grunnlovsforslaget åpner for et mer reelt demokrati og for en sosialt inkluderende og miljømessig bærekraftig utvikling, sier han.

– En feministisk grunnlov

Dersom grunnlovsutkastet blir vedtatt i folkeavstemningen på søndag, vil det likevel ta tid før alle godene blir en virkelighet for folket i Chile, forteller feministen, aktivisten og politikeren Gloria Maira Vargas i Santiago.

Ingenting kommer til å endres på én dag.

– Det har kostet oss en nesten 40 år lang kamp for å åpne opp for grunnlovsendring. I flere tiår måtte vi vise hvordan grunnloven er et hinder for demokratiet, sier Vargas.

Hun er likevel tålmodig. De siste månedene har grunnlovsutkastet møtt mye motstand fra høyresiden i Chile.

Det er blitt spredt løgner om at det chilenske flagget skal endres og at abort skal bli lov frem til niende måned av svangerskapet.

– Grunnlovsutkastet kan defineres som en feministisk grunnlov. Den tvinger chilenerne til å overstyre patriarkatet. Dessuten anerkjenner den kvinners rett til abort og respekterer morskapet, sier Vargas.

– Vi får se hvordan det går den 4. september. Jeg har håp om at chilenerne som tok til gatene i 2019 kommer til å godkjenne den nå.