Om natten 24. juni, 1982 fløy et
mennesker ombord over det Indiske hav. Med rolig stemme måtte kapteinen Eric Moody gi denne fryktelige meldingen til passasjerene som var på vei til New Zealand:–"Ladies and gentlemen, this is your captain speaking. We have a small problem. All our engines have stopped...". Dette skrev
i en artikkel 25 år etter hendelsen som kunne endt med katastrofe.- Les også:
Derfor tas det ingen sjanser når askeskyen fra vulkanutbruddet på Island onsdag 14. april nå siger inn over Norge og Europa.
- Les også:
- Les også:
Aske fra Galunggung
For snart 30 år siden, i tropenatten og mørket noen mil unna det britiske flyet, glødet det ennå fra den aktive vulkanen Mount Galunggung på øya Java. Like før hadde den hatt et eksplosivt utbrudd som kostet 64 mennesker livet, og røyken fra den fresende vulkanen veltet opp i luftrommet over Indonesia. Asken drev med vinden.
Boeing 747-flyet som kom fra London, men hadde mellomlandet i Kuala Lumpur, ble truffet av en sky av aske, og støvet drev inn i motorene. Da motorene stoppet og flere av dem tok fyr, ble mannskapet nødt til å handle raskt.
Passasjerene som kikket ut av vinduet kunne se at motorene hadde tatt fyr og skimtet flammer som skøt i været. Kabinen ble langsomt fylt av svovelluktende røyk. Oksygenmaskene ble utløst, men flere av dem virket ikke.
Trodde de så «St. Elmos fire»
I cockpit’en ble det først spekulert på om lysglimtene på skjermene kunne skyldes St.Elmos fire, et fenomen som ofte oppstår når et fly forserer tordenskyer. Men, denne natten var det ikke noe tordenvær på gang.
En rystelse som lignet turbulens vekket de sovende passasjerene, og selv små barn begynte å ane at noe var galt med flyet. Det ble helt stille i kabinen etter at motorene stoppet en etter en.
Charles Capewell, en av passasjerene, har beskrevet situasjonen:
– Stillheten var utrolig. Det var uvirkelig, som om vi var kastet ut i universet, sier han i dokumentaren «The Jakarta incident».
Stuper ned med flyet
I cockpiten derimot, arbeidet mannskapet på spreng for å kontrollere maskinen, som selv uten motorer kunne forflytte seg ti miles for hver 1000 fot den falt. Mannskapet visste at flyet ville nå bakken innen en halv time.
Men, i stedet for å fortsette å falle langsomt, styrtet kapteinen flyet brått ned til 6000 fot, for at passasjerene ikke skulle dø av oksygenmangel. Dette reddet trolig livet til passasjerene.
I lavere høyde ble asken blåst ut av motorene igjen, og plutselig våknet den ene motoren til live igjen. De tre andre fulgte etter. Med én harkende motor og tre som fungerte, nærmet flyet seg Jakarta lufthavn. Nærmest uten sikt landet flyet silkemykt på rullebanen, og alle var reddet.
Historien om British Airways Flight 9, også kalt Speedbird 9, har også vært tema i en episode av dokumentarserien «Air Crash investications» fra National Geografic i Canada.