Afghanerne må fikse freden selv

– Det finnes ikke noe optimalt tidspunkt, der vi kan si at alt er utført. Det er en prosess, noen ganger en rotete prosess, sa USAs president, Barack Obama på pressekonferansen som avsluttet NATOs toppmøte her i Chicago i går.

• Les: Obama: – Ingen garanti for suksess i Afghanistan

Han sa også at noen av de midlene som er brukt i Afghanistan nå kan brukes til å bygge opp Amerika, til veier og skoler. Dette er viktig for å forstå hvorfor NATO trekker ut sine kampstyrker nå.

Det skyldes ikke framgang på bakken i Afghanistan, selv om det finnes suksesshistorier også der. Det er også for enkelt å si «presidentvalg», selv om valget åpenbart er ett av motivene.

Men store deler av Europa lider av finansiell dødsangst, og Obama lider åpenbart med sine arbeidsløse og alle unge amerikanere uten økonomisk framtid.

• Les også: Obama kom på uanmeldt besøk til Afghanistan

Afghanistans president har tatt poenget.

–Vi ønsker ikke lenger å være en byrde for deres skattebetalere, uttalte han her i Chicago.

Spørsmålet er likevel; ville det vært bedre for Afghanistan om NATO hadde holdt sine kampstyrker der lengre? Svaret er ikke åpenbart.

• Les også: NATO-allierte kan forsvinne

For om en mener at utlendingenes nærvær bidrar til økt rekruttering til Taliban, så er det logisk å mene at de internasjonale styrkene burde vært ute i går.

Det finnes holdepunkter for dette synspunktet.

De norske soldatene i Faryab-provinsen har, uten å ville det, bidratt til å øke spenningen mellom usbekere og pashtunere. Det har igjen gitt grobunn for nyrekruttering til Taliban.

• Les også: Norske styrker ut av Faryab-provinsen før tiden
• Kommentar: Norge vil fortsette i Afghanistan

(Kommentaren fortsetter under bildet)

I Kandahar i sør har jeg truffet folk som hater Taliban, men som forstår at andre heller vil ha Taliban enn fremmede herskere som tramper inn med våpen og en tillært beskjedenhet som forsvinner så snart de føler seg litt truet.

Tallrike historier om overgrep mot uskyldige sivile går fra munn til munn, fra landsby til landsby og nører opp om hatet som også rammer den afghanske regjeringen. Det hender historiene skaper nye tilhengere av Taliban.

• Les: Afghanere beskylder NATO-styrker for å ha drept barn

På den andre siden får kvinner og unge gutter utdanning, barn blir vaksinert og afghanske soldater har lært moderne krigføring.

Hadde NATO forsvunnet i går, ville den afghanske hæren ikke hatt sjans til å klare seg på egen hånd. Afghanske journalister hadde ikke fått utfolde seg i ly av internasjonal beskyttelse mot overgrep. Millioner av afghanere hadde ikke blitt skolert gjennom praktisk politisk deltakelse, i valg og gjennom arbeid i ikke-statlige organisasjoner med eller uten utlendinger i førersetet.

Den som forsøker begrunne sitt syn på tilbaketrekkingstidspunktet ut fra moralske grunnverdier, havner raskt i problemer. Ikke minst fordi vi ikke vet hvordan det går etter 2014.

Hva er en tilstrekkelig stor hær?

I en pressemelding fra Det hvite hus går det fram at NATO-lederne er blitt enige om at 228.500 afghanske soldater og politi er en tilstrekkelig stor styrke til å kunne forsvare Afghanistan.

For vel tre år siden var dette tallet om lag 400.000. Men i NATOs hovedsteder hadde en tilsynelatende glemt hva det koster å drifte en sånn styrke, og regjeringen i Kabul regnet med at det nok ville ordne seg med finansieringen. Men det gjorde det ikke.

• Les: – Afghanistan kan regne med langvarig støtte
• Les: Lover 24 milliarder kroner årlig til afghanske styrker

Finansminister Abdul Rahim Wardak sa i et intervju med undertegnede i mars at 228.500 ikke var deres forslag, men «de internasjonales», les amerikanernes.

Han var tydelig utilfreds. Men afghanerne har ikke noe valg, for mesteparten de 4,1 milliarder dollarene styrkene vil koste i året må komme utenfra. Afghanerne skal selv bidra med 500.000 dollar.

Under et besøk i en afghansk brigade utpekt av Afghanistans forsvarsminister tidligere i vår, fikk jeg opplyst at 80 prosent av de menige var analfabeter. Blant offiserene er lese- og skrivekyndigheten betraktelig bedre, og det satset veldig på elementær opplæring.

Men det er all grunn til å tvile på at Afghanistans egne styrker virkelig er i stand til å overta ansvaret for sikkerheten på en måte som gjør at Taliban ikke tar kontroll over stadig flere områder.

• Kommentar: Hamid Karzais vanskelige løsrivelse

Alt fra neste sommer skal Afghanistans nasjonale hær ha hovedansvaret i hele landet, vel ett år før opprinnelig planlagt. Politiet skal også spille en nøkkelrolle, men politiet er beryktet for korrupsjon og har langt mindre tillit i befolkningen.

I dag teller hær og politi 352.000, men ettersom dette er for mange og for dyrt, skal 123.500 ut innen utgangen av 2017.

Noen slutter uansett, andre mot en viss overgangsstøtte. Men noen må ganske sikkert tvinges til å slutte, fordi det ikke finnes alternative jobber. De kommer til å utgjøre en sikkerhetsrisiko.

Desto viktigere er det å bringe Taliban inn i folden før den store demobiliseringen tar til.

NATO og Taliban

I NATO-møtets offisielle uttalelse om Afghanistan nevnes ikke Taliban eller «politisk løsning» en eneste gang. Det er påfallende.

For selv om et NATO-toppmøtet er uegnet som forum for fredsdrøftinger, så kan USAs og Europas ledere ha en felles holdning til forsøk på å få til politiske løsninger.

Det går også an å mene noe om strategi.

Er sjansene for suksess større om forsøkene på å knuse bevegelsen på slagmarken fortsetter med samme styrke, slik at Taliban stiller så svekket som mulig den dag NATO er ute og den afghanske regjeringen ikke har noe alternativ? Eller bør USA følge det politiske sporet med full tyngde i samarbeid med den afghanske ledelsen?

Her er det åpenbart ulike syn innad i NATO, til og innad i USA. Men det er unektelig et tankekors at en allianse som ber stater utenfor om større åpenhet, ikke klarer å ha en åpen diskusjon om helt sentrale strategiske temaer internt. Tankekors, men ikke uforståelig.

For øyeblikket virker det som om den afghanske regjeringen og USA følger for tiden to ulike spor i fredsfølingen overfor Taliban.

USA støttet opprettelsen av et Taliban-kontor i Qatar, et kontor som skulle fungere som et knutepunkt i fredsdiplomatiet.

Afghanerne selv legger enorm vekt på å trekke med Pakistan, og Pakistans statsminister skal snart på offisielt besøk til Kabul.

• Les: Bin Laden hadde tett kontakt med Taliban

Kilder som står den afghanske presidenten nær kunne fortelle NRK at de ønsker både Tyrkia og Saudi-Arabia med på laget sammen med Pakistan for å finne en regionalt forankret fredsløsning med Taliban.

• Les også: NATO håper på en avtale med Pakistan

Med NATOs toppmøte i havn vet alle parter litt mer om rammene for en eventuell fred.

Det blir fortsatt NATO-soldater på afghansk jord. Men av den fredeligere sorten, de skal bare trene og gi råd. Og ifølge president Karzai er et slikt nærvær slett ikke til hinder for en avtale med Taliban.