Hopp til innhold

Advarer om materiale for «skitne bomber»i Libya

Uran og annet materiale som kan brukes til å lage «skitne bomber» skal finnes ved et forskningsanlegg i utkanten av Tripoli. Nå frykter tidligere våpeninspektør for sikkerheten.

Opprørere i Tripoli

Opprørere feiret i Tajoura-distriktet utenfor Tripoli natt til tirsdag. Nettopp i dette området lå forskningsanlegget som skulle gi Gaddafi kjernevåpen.

Foto: - / Afp

Olli Heinonen

Olli Heinonen var sjefsinspektøren for Det internasjonale atomenergibyrået IAEA frem til 2010.

Foto: HASAN SARBAKHSHIAN / Ap
Brynjar Lia

Terrorforsker Brynjar Lia er skeptisk til om al Qaida er aktivt tilstede i Tripoli.

Foto: Fjeldstad, Knut / SCANPIX

Den tidligere sjefsinspektøren for Det internasjonale atomenergibyrået IAEA, finske Olli Heinonen, frykter for at materiale fra det tidligere libyske kjernevåpenprogrammet kan havne i gale hender.

Libya ga opp sitt kjernevåpenprogram i 2003, etter den amerikanskledede invasjonen av Irak.

Da hadde Libya i to tiår hatt et hemmelig forskningsprogram ved Tajoura-reaktoren i en forstad til Tripoli.

Etter at Muammar al-Gaddafi i 2003 inngikk en avtale med vestlige land om å avvikle sitt program for masseødeleggelsesvåpen, så ble den høyanrikede uranen ved Tajoura-anlegget fjernet.

– Selv om vi kan være glade for at det ikke lenger finnes høyanriket uran i Libya, så kan det gjenværende materialet i Tajoura brukes til å lage «skitne bomber» dersom det ender opp i feil hender, sier Olli Heinonen til nyhetsbyrået Reuters.

Den tidligere inspektøren sier at det fortsatt finnes store mengder lavanriket uran og atomavfall etter tre tiår med atomforskning ved anlegget i Tajoura.

– Reddet av ren flaks

Heinonen vister til erfaringene fra Irak etter den amerikanskledede invasjonen for åtte år siden.

Etter at Saddam Husssein ble styrtet i 2003 ble kjerneforskningsanlegget Tuwaitha utenfor Bagdad plyndret for radioaktivt materiale.

– Sannsynligvis var det ren flaks som gjorde at det ikke endte i en radioaktiv katastrofe, sier Heinonen.

Nå ber han de nye styresmaktene i Libya om å ta kontroll over området og forsikre verden om at de tar de nødvendige skritt for å sikre det potensielt farlige radioaktive materialet.

Uklar situasjon i Tajoura

Det er ikke klart i hvor stor grad opprørsstyrkene har kontroll over forstaden Tajoura der atomanlegget ligger.

Forstaden var stedet for det første kampene i hovedstaden Tripoli og sist lørdag meldte Al Jazeera at 123 opprørere ble drept i kamper nettopp i Tajoura.

Rapporter siden lørdag har gått ut på at opprørne har kontroll over det meste av forstaden, men senest onsdag morgen sa en talsmann for Gaddafi-regimet at de hadde tatt kontroll over en kommando-sentral i Tajoura.

Tviler på al Qaida-fare

Forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt, FFI, Brynjar Lia, er skeptisk til faren for at al Qaida skal kunne utnytte den kaotiske situasjonen i Libya til å skaffe seg radioaktivt materiale.

– Det er ingen grunn til å tro at al Qaida har noe stort nærvær i Libya, og opprørerne har vært nøye på å unngå bli innfiltrert av jihadister, sier Brynjar Lia til NRK.no.

Selv om noen av de libyske Afghanistan-veteranene har vært sentrale i al Qaida, så mener Lia at det er tvilsomt om de er tilstede i Libya i dag.

Samtidig mener Lia at frykten for at al Qaida eller andre terrororganisasjoner skal prøve å lage «skitne bomber» er betydelig overdrevet.

– Du finner nesten ikke ekspempler på at al Qaida har prøvd å lage skitne bomber, sier Brynjar Lia til NRK.

Fløyet ut i 2009

Det libyske kjernevåpenprogrammet ble kjent etter at Gaddafis sønn, Saif al-Islam, i 2003 advarte den britiske etterretningstjenesten MI6 om farens masseødeleggelsesvåpen.

Gaddafi åpnet da landet for våpeninspektører og anlegget ved Tajoura ble avviklet samtidig som blant annet 23 tonn sennepsgass ble ødelagt.

Avviklingen av anlegget ved Tajoura har imidlertid tatt lang tid, og først i 2009 ble de siste restene av høyanriket uran fløyet ut fra Libya.

SISTE NYTT

Siste nytt