– Når jeg ser på ZDF er det bare en side som blir fortalt. De sier for eksempel at alle som kommer hit er fra Syria, men det stemmer ikke. Når man så stiller spørsmål ved det, så blir man beskyldt for å være rasist, sier en kvinne til tv-kanalen NDR.
Hun deltar på en demonstrasjon til støtte for det innvandringskritiske partiet Alternativ for Tyskland og TV-kanalen er til stede for å lage et program om dem som ikke lenger har noen tillit til pressen. De som bare kaller mediene for «Lügenpresse» og «Pinocchiopresse».
En annen demonstrant mener mediene bevisst manipulerer bilder.
– De viser alltid bilder av kvinner og fattige barn med store øyne, når virkeligheten er at 80 prosent av dem som kommer er unge menn, sier han.
Alle journalister lagt for hat
Manglende tillit til pressen er en ting, men at stadig flere journalister faktisk blir angrepet og truet er nytt.
– Volden mot journalister har tydelig økt i 2015. Angrepene skjer ikke lenger bare når man er på jobb, men journalister blir også hetset og oppsøkt utenfor jobb, forteller Katharina Mikulcak ved Europeisk senter for presse og mediefrihet til NRK.
En undersøkelse senteret har gjort viser at minst 29 journalister ble fysisk angrepet i 2015. I tillegg finnes utallige eksempler på trusler, forfølgelse og trakassering.
Angrepene har skjedd over hele Tyskland, men de aller fleste av dem er konsentrert i Sachsen, der den innvandringskritiske gruppa Pegida har sitt arnested.
Allerede under det første møtet til Pegida våren 2014 ble mediene erklært som en del av problemet, med påstander om at pressen var direkte kontrollert som et propagandaverktøy for staten.
– Tidligere var det journalister som jobbet spesielt med høyreekstreme miljøer som var utsatt. Det nye nå er at alle journalister er angrepsmål, sier Mikulcak.
Fatale følger
Katharina Mikulcak ved Det europeiske senteret for presse- og mediefrihet forteller at angrepene på journalister har skutt i været i takt med den stadig mer opphetede innvandringsdebatten.
Foto: Guri Norstrøm / NRKForskeren er ikke i tvil om at dette allerede har fått fatale konsekvenser.
– Dette er et konkret problem redaksjonene diskuterer hver eneste dag. Store redaksjoner har kanskje råd til å sende med journalistene livvakter på jobb, mens mindre redaksjoner ofte må gi opp å rapportere fra demonstrasjoner, sier hun.
Det hjelper heller ikke at flere medier faktisk kan slå i bordet med at de har vært kritiske til hvordan migrantsituasjonen håndteres.
– Det er viktig å understreke at det fortsatt er et mindretall som ikke tror på pressen. Men studier av dette mindretallet viser at de ofte verken abonnerer på aviser eller er konsumenter av tradisjonelle nyheter. Derimot får de informasjonen sin via sosiale medier og nettsteder som er enige med dem.
