«Empatisk pitbull» kan bli statsminister i Nederland etter valget

Det er trangt om plassen i det politiske livet i Nederland. I landet uten sperregrense stiller 26 partier med lister.

Valgets viktigste joker får prisen for raskeste vekst i den mangfoldige partifloraen: Fra å ha bli grunnlagt 19. august i år, ligger partiet Ny sosial kontrakt an til å bli blant landets største.

Når stemmene er talt opp onsdag kveld, vil partileder Pieter Omtzigt spille en helt avgjørende rolle i forhandlingene om å danne regjering, ikke minst fordi han holder muligheten åpen for å samarbeide med de aller fleste.

Lederen for Ny sosial kontrakt er ikke like fersk som partiet han har stiftet.

Etter mange år i det kristendemokratiske partiet gjorde han seg bemerket som en slags varsler i en sosialpolitisk skandale som begynte i 2014, men som fortsatt preger politikken i Nederland.

26.000 foreldre ble urettmessig anklaget for å ha svindlet til seg kontantstøtte. Pieter Omtzigt var blant få politikere som tok saken på alvor.

For den daværende regjeringen ble det begynnelsen på slutten. For Omtzigt ble det starten på en tilværelse som landets mest populære politiker.

Omtzigt framsto som frittalende og uredd. I en tid der bare en tredjedel av nederlandske velgere sier de har tillit til politikerne i landet, framstår han som en slags sentrumsorientert opprører.

Han har tatt luven av andre protestpartier, som Bonde-borger-bevegelsen, som bare for noen måneder siden så ut til å kunne revolusjonere det nederlandske politiske landskapet.

Omtzigt har riktignok også blitt anklaget for å være en litt ullen og vag opprører, med generelle slagord som handler mye om «sunn fornuft». Og en uavklart linje når det kommer til samarbeidspartnere.

Omtzigt kan samarbeide både til venstre og til høyre, har han sagt. Den som stemmer på ham, får se. På ett punkt har han imidlertid vært klar: Han vil ikke samarbeide med Europas ivrigste islamkritiker, Geert Wilders.

Det er det derimot andre som vil. Og viljen til et samarbeid som tidligere har blitt sett på som for kontroversielt, øker antakelig i takt med Wilders' stigning på meningsmålingene.

De siste ukene har den særegne høyrepopulisten og innvandringsmotstanderen gjort det stadig bedre. Han har også vist at han gjerne vil ha makt denne gangen, ved å legge de mest ytterliggående anti-islam-delene av politikken sin på vent.

Europas mest innbitte islam-motstander vil slutte å snakke om islam, i bytte mot en plass i regjeringen, sa han til NRK etter den siste partilederdebatten i Haag tirsdag kveld.

– Vi er et av de største partiene på meningsmålingene. Vi burde kunne forhandle om å sitte i regjering. Så hvis det vil hjelpe på forhandlingene å legge islam-saken i fryseboksen en stund, er jeg villig til å gjøre det, sa Wilders.

Det er nye toner fra en mann som har vært så opptatt av islam at andre europeiske ytre høyre-politikere har kalt det hans «altoppslukende hobby». Han har troen på at den nye oppskriften vil virke, selv om hans mest rettroende tilhengere muligens vil savne valgløftet om forbud mot Koranen i en kommende Wilders-koalisjon.

– Det ser mer lovende ut for oss enn på mange, mange år.

En av dem som har åpnet for dialog med Wilders, er en kvinne som kom til Nederland som tyrkiskkurdisk flyktning da hun var syv år gammel.

Den nye Dilan

Dilan Yesilgöz kan fort bli Nederlands neste statsminister. Hun blir i så fall også landets første kvinnelige statsminister.

Til tross for sin bakgrunn som justisminister i Mark Ruttes avtroppende regjering, blir også hun sett på som noe nytt og friskt av tilhengerne. Hun er kalt «en empatisk pitbull» i nederlandsk presse, og trives med betegnelsen. Kritikerne vil heller kalle henne kynisk.

Da NRK snakket med tyrkiske Onur Hökelekli tidligere denne uken, mente han i alle fall at det var litt merkelig hvordan Yesilgöz bruker innvandringsdebatten som hovedsak.

– Dilan er født i samme by som meg, Ankara. Hun kom hit som asylsøker etter at faren flyktet hit. Og så har hun tatt denne anti-innvandringsposisjonen. Ja, jeg synes det er litt paradoksalt, fortalte Hökelekli.

Selv kan han kanskje betegnes som en slags mønsterinnvandrer. For fire og et halvt år siden kom han hit som student med fullt stipend, fordi han er dyktig. Så fikk han jobb i en av Nederlands største banker.

Om et halvt år kan han søke om å bli nederlandsk statsborger, hvis ikke Dilan Yesilgöz vinner valget og endrer reglene.

For på grunn av boligmangelen i landet, en av valgkampens virkelig store temaer, må reglene for statsborgerskap strammes inn, hevder hun. Av samme grunn vil hun ha færre studenter fra utlandet.

Hökelekli mener det er en forenkling.

– De sier alltid at vi må ha færre folk hit på grunn av boligkrisen. Jeg tenker det ville vært bedre å endre regelverket så man kan bygge flere boliger i stedet. Det er en trend i mange europeiske land nå, at uansett hva problemet er, må løsningen være færre innvandrere.

Beinhard klimakamp

Klimaspørsmål er også en del av den nederlandske valgkampen, men neppe på den måten en annen «nykommer» med årelang erfaring hadde ønsket.

Frans Timmermans har vært en markant skikkelse i europeisk politikk de siste årene. Som EUs visepresident har han hatt hovedansvaret for unionens ambisiøse politikk for et grønt skifte. Nå stiller han som statsministerkandidat for en nysammenslått rødgrønn valgliste.

Foreløpig har neppe meningsmålingene vært så gode som Timmermanns hadde håpet da han fratrådte EU-toppjobben for å vende hjem.

Klima er en viktig sak for mange velgere. Men Timmermanns innsats for et grønt EU-skifte viser også klimasakens splittende potensial.

Illsinte bønder har blokkert Nederlands motorveier i protest mot hvordan begrensningene på klimagassutslipp virker inn på jordbruk og gårdsdrift. Andre igjen mener strenge miljøkrav har skylden for et annet stort valgkamptema: Boligmangelen i landet.

Nederland har for få og for dyre hus og leiligheter, og «huskrisen» er hva de fleste svarer når NRK de siste dagene har spurt folk om hvilken sak de synes er viktigst.

Det er også en utfordring som gjør det mulig for de fleste partier å gi skylden til noen andre.

De som helst vil snakke om innvandring, mener de mange utlendingene som kommer til landet har ansvaret for boligmangelen.

Venstresiden peker på mangel på politisk styring av et alt for liberalt boligmarked. Og de som synes klimapolitikken er for streng, mener altså det er klimatiltak som har skylden for at det ikke bygges nok hus.

Hver stemme teller

Nederland har få hus, men mange partier som kommer til å måtte bli enige om å løse problemer når de ender i regjering. De siste meningsmålingene viser flere mulige koalisjonsalternativer.

De fire største partigruppene får mellom 15 og 18 % hver, slik det ser ut nå. Det betyr at vi kan vente oss temmelig intrikate koalisjonsdiskusjoner uansett valgutfall.