Hopp til innhold
Korrespondentbrev

Folkets røst

Mens den ene krisen avløser den andre, går folk ut i gatene for å protestere. Er det revolusjon på gang?

MOT MACRON: Demonstrasjonene mot pensjonsreformen i Frankrike har vart siden januar. Her fra den trettende i rekken.

MOT MACRON: Demonstrasjonene mot pensjonsreformen i Frankrike har vart siden januar. Her fra den trettende i rekken.

Foto: AP

Det er umulig å oppsummere ståa i Europa de siste årene uten å bruke ordet krise. Pandemi, krig, strømkrise, gallopperende inflasjon, flom og tørke.

Det er så mye av det vonde at det snakkes om permakrise.

Ordet, en sammenstilling av «permanent» og «krise», ble kåret til årets nyord av en viktig britisk ordboksredaksjon før jul.

Definisjonen: «En forlenget periode av ustabilitet og usikkerhet, særlig som resultat av en rekke katastrofale hendelser».

Hvis vi skal være rause med kontinentets demokratisk valgte ledere, kan vi være enige om at det er en vrien tid å styre et land i.

SAMMENSVERGELSE: Det er utenlandske krefter som tvinger gjennom Macrons pensjonsreform, mener denne kvinnen.

SAMMENSVERGELSE: Det er utenlandske krefter som tvinger gjennom Macrons pensjonsreform, mener denne kvinnen.

Foto: Simen Ekern

Motsatt er det mulig å hevde at disse katastrofale hendelsene som stadig lurer rundt neste hjørne, krever et helt annet lederskap enn vi har i dag.

Da er demonstrasjoner og opprør en mulighet.

Den muligheten er blitt grepet med stor iver. Som europakorrespondent de siste par årene har jeg dekket anti-covidrestriksjon-demonstrasjoner i Brussel. Pensjonsdemonstrasjoner i Paris. Kullmotstand i Tyskland. Klimakamp i Roma. Og nå sist, i forrige uke: Ettervirkningene av et bondeopprør i Nederland.

Sint bondevett

For noen dager siden sto jeg på et jorde i Nord-Holland sammen med bonden Simon Ruiter. Vi kikket utover et vernet område kalt Natura 2000, mens vi hørte på kvitring fra en sjelden fugl.

Gården til Ruiter ligger rett ved siden av et av 160 slike områder i Nederland, der spesielle regler gjelder for å bevare artsmangfold blant planter og dyr.

OPPRØRSK: Bonden Simon Ruiter mener myndighetene har glemt hva det vil si å samarbeide og lytte.

OPPRØRSK: Bonden Simon Ruiter mener myndighetene har glemt hva det vil si å samarbeide og lytte.

Slik myndighetene ser det, er disse områdene truet av en økologisk krise. Kyrne til Simon Ruiter er blant dem som får skylden. For nitrogenutslippene fra det svært effektive og suksessrike landbruket i Nederland er så høyt at jordsmonnet blir giftig.

I fjor fikk en lang rekke gårder beskjed om at de må nedskalere dyreholdet drastisk, eller finne på noe annet å drive med.

Resultatet: Ministre fikk kumøkk levert på døra, og ble møtt med demonstranter med brennende fakler. Illsinte bønder sperret motorveiene i landet med traktorer. Blant dem var datteren og svigersønnen til bonden Ruiter.

Det er de som skal ta over gården, men nå vet han ikke om det blir noen gårdsdrift å overta.

Han er sint på myndighetene, og bekymret for reaksjonene.

BONDEOPPRØR: Traktorer i aksjon langs en motorvei i Nederland sommeren 2022

BONDEOPPRØR: Traktorer i aksjon langs en motorvei i Nederland sommeren 2022

Foto: AFP

Ruiters sinne framsto som nokså jordnært. Han savner å bli hørt, og mener den nye grønne politikken er alt for sentralisert og frakoplet den lokale virkeligheten.

Sammensvergelsen

For enkelte politiske entreprenører ble nitrogen-kampen imidlertid en mulighet til å smelte sammen flere typer sinne. Den ekstentriske høyrepopulisten Thierry Baudet, for eksempel, har vakt oppsikt i Nederland med litt forskjellige kampsaker.

Først islam, så vaksinemotstand, og nå sist bondeopprøret.

Baudet så en internasjonal sammensvergelse bak tiltakene, ledet av EU og Verdens økonomiske forum. En annen eksentrisk høyrepopulist, Geert Wilders, mente også å ane en dyster plan: Var det slik at de fraflyttede gårdene skulle brukes til å bosette flyktninger, kanskje?

COVID-SINNE: Protestene mot corona-restriksjoner i Brussel i desember 2021

COVID-SINNE: Protestene mot corona-restriksjoner i Brussel i desember 2021

Foto: AP

Det var det jo ikke, men fra utlandet kastet folk som Marine Le Pen og Donald Trump seg på i det som ble en perfekt symbolsak i den universelle kampen mellom arrogante woke-eliter og folk flest.

Trump hyllet «modige bønder som reiser seg mot myndighetenes klimatyranni».

Sunn fornuft

De som kom best ut av det hele i Nederland, så langt, var nykommerne i et ganske ferskt parti kalt Bonde-borgerbevegelsen, BBB. Ved regionalvalget i Nederland i mars, ble de landets største.

«Vi vil ha sunn fornuft tilbake i politikken», sa en nyinnvalgt representant fra BBB i Arnhem til meg. «Begge bena plantet på jorda. Vi vil lytte til hva innbyggerne vil», fortalte han.

Det høres sunt og fornuftig ut. Problemet er som vanlig at innbyggerne vil mye forskjellig.

Skogoppsynsmannen Arnout-Jan Rossenaar, for eksempel, var bekymret da han viste meg konsekvensene av nitrogenutslippene i et skogsområde i nærheten av Amsterdam. Der det før var mange arter som vokste, er det mest brennesle nå. «Jeg tror ikke det hjelper å lukke øynene», sa han lakonisk.

NATURENS MANN: Gift i jordsmonnet er et problem, og det hjelper ikke å lukke øynene, mener Arnout-Jan Rossenaar

NATURENS MANN: Gift i jordsmonnet er et problem, og det hjelper ikke å lukke øynene, mener Arnout-Jan Rossenaar

Foto: Simen Ekern

Den nederlandske feiden blir sett på som en slags prøveballong for grønn politikk mange steder i Europa. For hvordan skal man få folk med på et grønt skifte uten å risikere at samholdet rakner?

Bonden Simon Ruiters mener myndighetene i Nederland har glemt samarbeidsånden. Protestene har vært store, og han håper de vil lytte.

– Når du mister tiltroen til de som styrer, reagerer folk, kanskje med udemokratiske virkemidler, sa Ruiter.

– Vi har allerede hatt store protester, sa han.

– Men ikke så store som i Frankrike, så klart.

Franske spesialiteter

Hvis permakrise var årets nye ord i fjor, kunne kanskje permaprotest være en fransk kandidat i år. Siden midten av januar har voldsomme demonstrasjoner dominert Frankrike fullstendig.

Spør man Emmanuel Macron, handler pensjonsreformen om en slags systemkrise. Dagens ordning blir alt for dyr når franskmenn lever lenger enn før.

Det regnestykket er mange uenige i, men demonstrasjonene rommer mer enn som så. Dels er de uttrykk for en sosial og økonomisk krise, og en følelse av at de som er dårlig stilt må ta regningen på vegne av alle.

LANG NESE: Hvor ble det av demokratiet?

LANG NESE: Hvor ble det av demokratiet?

For enkelte er det som har skjedd et uttrykk for en sammensvergelse, på en måte som minner om deler av bondeopprøret i Nederland eller antivax-demonstrasjonene mange steder i Europa.

President Emmanuel Macrons pensjonsreform settes inn i et større bilde, der Macron er en agent for lysskye investeringsbanker eller andre skumle utenlandske aktører.

For andre er dette først og fremst en demokratisk protest. Opprøret fikk en ny omdreining etter at Macron bestemte seg for å kjøre gjennom reformen med et dekret, i tråd med en bestemmelse i den franske konstitusjonen.

Paragraf 49.3 er blitt et symbol på maktmisbruk, et tall man ser sprayet på veggene over hele byen.

REVOLUSJON: "Død over kongen".

REVOLUSJON: "Død over kongen".

Foto: Simen Ekern

Mange av elevene og studentene jeg har snakket med i løpet av disse månedene, legger mer vekt på Macrons arroganse enn om detaljer i pensjonsreformen. De beskriver en følelse av å ikke bli lyttet til.

«Jeg tror våre forfedre som var med på den franske revolusjonen ville vært veldig misfornøyde hvis de så dette», sa 17 år gamle Gwen Thomas Alves til meg tidligere i vår.

Tilbake til 1968

Ser man på slagordene på veggene i Paris, er ikke Alves den eneste med en viss fascinasjon for tidligere revolusjoner. De ser tilbake til 1789 selvsagt: «Død over kongen». Enda flere slagord peker tilbake til 1968.

«Det var da folk i gatene fikk endret samfunnet», forklarte 17-åringen.

MACRON MÅ GÅ AV: Studentopprøret i 1968 fungerer fortsatt som inspirasjon.

MACRON MÅ GÅ AV: Studentopprøret i 1968 fungerer fortsatt som inspirasjon.

Foto: Simen Ekern

For nostalgiske 68-ere kan det være rørende å se pensjonsopprørene i et slikt lys. Men hvem som blir de politiske vinnerne av den kampen som foregår i Frankrikes gater nå, er slett ikke gitt.

Et av partiene som ser ut til å dra nytte av det voldsomme sinnet mot Macron, er Marine Le Pens ytre høyreparti Nasjonal Samling. Verdimessig er det en bevegelse som i alle år har hatt 1968 som favoritt-hatobjekt: 1968 var «begynnelsen på det politisk korrektes tyranni», som Marine Le Pens far Jean-Marie har forklart.

Long covid

De mange krisene og de påfølgende protestene peker i mange retninger. De kan også få uventede resultater. Det er et problem for demokratiet at folk opplever at de ikke blir hørt. Men løsningen er ikke alltid åpenbar. Folkets røst roper mye forskjellig.

Covid-protestene var kanskje de mest kaotiske og uoversiktlige så langt, men hvis permakrisen holder hva den lover, er det sikkert ikke lenge til neste katastrofale hendelse.

Det er bare å følge spent med på hvor store de påfølgende demonstrasjonene blir, og hvem som vinner valget som kommer etterpå.

Hvis det ikke blir revolusjon i stedet for valg, naturligvis.

SISTE NYTT

Siste nytt