Hopp til innhold

– Denne gangen holdt ikke beskyttelsen

– De drepte soldatene satt i et pansret kjøretøy som skal gi beskyttelse både mot bomber og direkteskytende våpen. Men denne gangen holdt ikke en gang det, sier oberstløytnant Lars Lervik.

Video Lervik

Lervik, som er fungerende kontigentsjef i Afghanistan, signerte i dag kondolanseprotokollen og deltok i en minnestund i kapellet Camp Nidaros i Mazar-e Sharif i Afghanistan.

– I dag er en tung dag for alle oss i den norske kontigenten. I går mistet vi fire soldatkamerater i strid, sier Lervik.

Stående foran et pansret Iveco-kjøretøy, likt det de norske soldatene kjørte, forteller han at det skal beskytte mot både bomber og skytevåpen.

– Men denne gangen holdt ikke en gang det, sier Lervik.

Sprengstoff med enorm kraft

Sikkerhetsekspert Halvor Hartz, som tidligere har hatt sikkerhetsansvaret for den norske politikontigenten i Afghanistan og ansvar for opplæring av afghansk politi, forteller at det er umulig å gardere seg mot veibombenes enorme kraft.

– En ordinær stridsvognsmine har en sprengstoffvekt på 10-11 kg. Det kan slå ut et kjøretøy på 50 tonn. Det er ikke snakk om at verken pansrede kjøretøy eller stridsvogner tåler det, sier Hartz.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Iveco feltvogn

Det var et pansret kjøretøy av denne typen de norske soldatene kjørte da de traff veibomben.

Foto: CC-BY: PRT Meymaneh

Opprørerne har overtatt våpenlagre fra Sovjet-tiden

Også forsker Ståle Ulriksen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) forteller at de afghanske opprørerne har rikelig med avanserte våpen.

– I 2008 kom man over et våpenlager i et distrikt nord for Meymaneh. Det inneholdt mange tusen granater, tunge artillerigranater, stridsvognsminer og mer. Det var sprengstoff i bøtter og spann, sier Ulriksen.

Våpenlageret stammet fra Sovjet-tiden.

– Den mektige krigsherren Abdul Rashid Dostum, leder for en regional milits og sjef for den afghanske forsvarsstaben, overtok i full offentlighet våpenlagrene fra den afghanske og sovjetiske hæren, sier Ulriksen.

Det samme antar man at andre krigsherrer har gjort.

– Utløsningsmekanismen bestemmer hvilket kjøretøy som rammes

De fire norske soldatene som ble drept i går, var ute for å gjøre forhandlinger med det sivile lederskapet i Almar-distriktet da de ble rammet av en veibombe. De var med i en gruppe med 14 soldater, opplyste sjef for Forsvarets operative hovedkvarter Bernt Iver Ferdinand Brovold i dag.

Fire norske kjøretøy var med i kolonnen, og angrepet skjedde da patruljen var 30 kilometer vest for Meymaneh.

Halvor Hartz i Afghanistan

Halvor Hartz lærte opp afghansk politi da han var i Afghanistan.

Foto: Privat

Det er foreløpig ikke kjent hvor i kolonnen kjøretøyet med soldatene som ble drept, befant seg.

Ifølge Halvor Hartz varierer det på hvilken måte veibomber blir utløst, noe som også påvirker hvilke kjøretøy som blir rammet.

– Veibombene kan utløses ved trykk, altså at bomben utløses når det kommer en viss tyngde på veibanen, eller elektronisk med fjernkontroll, mobiltelefon eller snorutløser, sier Hartz.

– Utløses veibomben ved trykk, vil det være det første kjøretøyet som rammes. Er bomben fjernstyrt, kan den ramme hvilket som helst.

Veibomber utplasseres om natten

Hartz forteller at det av sikkerhetsmessige årsaker er mer enn ett kjøretøy som drar ut, og at man forsøker ikke å ha noen rutine på hvem som sitter i hvilket kjøretøy.

– Men det er ikke tilfeldig hvor man plasseres, sier han.

Til tross for at det er umulig for soldatene å gardere seg mot angrep, er det noen tidspunkt det vil være farligere bevege seg utenfor leiren enn andre.

– Det er noen tider på døgnet man bør unngå. Mye blir gjort i ly av mørket, sier Hartz.

SISTE NYTT

Siste nytt