Moses (14): – Tragisk for oss beduiner fra Sinai

– At turistene forsvinner gjør det vanskelig for oss å leve her, sier «vår» Moses som er en barføtt beduin på 14 år, med lang erfaring som kamelfører for turister, som tar med en kjapp ørkenopplevelse mellom morgendykket og kveldsbadet blant korallfiskene i Rødehavet.

Denne dagen er det ikke mange av oss som har tatt turen utenfor hotellene. Dagen før tok en bilbombe i Taba livet av tre turister og en sjåfør, bare 20 mil unna.

– Kamelen du sitter på heter Maradona. Moses gir en knapp ordre, og dyret løfter nok en turist som har slurvet med solkremen et par meter opp fra den rustrøde sanden.

Moses ber om penger, selv om utflukten er betalt på forhånd. Han dytter minstebroren på sju foran seg og ber om baksheesh, tips.

Guttene burde vel vært på skolen, og ikke her. Men det er dårlige tider. For en drøy generasjon siden var slike unger opptatt med å gjete geiter og finne brensel.

Landet tilhørte deres stamme, Muszeina, den sørligste av Sinais 12–15 beduinstammer. Også Sharm el-Sheikh var deres, trodde de. Men heller ikke her har nomader eiendomsrett over jorda de har levd av i århundrer, kun bruksrett.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ble forvist fra kysten

Etter at Israel avsluttet okkupasjonen av Sinai i 1979, solgte myndighetene i Kairo karrig jord og steinete strender til framsynte entreprenører. Kysten var gold, men korallrevene jomfruelige, de lå tett i tett og inntil land.

Mangelen på regn, ørkenfolkets svøpe, ble Sinais store fordel i kampen om Syden-turistene fra Europa.

Men beduinene ble ikke med på den økonomiske oppturen. Tvert imot. Stammen til Moses ble forvist fra kysten.

De manglet gode nok beviser på at de også hadde holdt til nær strendene. De fikk heller ikke arbeid da hotellene ble reist.

Utbyggerne hadde med egne anleggsarbeidere fra Sudan og Kairo. De var heller ikke førstevalget da turistene kom og skulle fraktes og bespises. Du finner få beduiner i vrimmelen av sjåfører og kelnere.

Drømmen om sin egen turistcamp ble bokstavelig talt jevnet med jorden av militære bulldosere, i et siste slag om retten til land i 1999.

Artikkelen fortsetter under videoen.

– Sa farvel til nomadelivet

– Få av Sinais 200 000 beduiner lever av turisme, sier Mahmood Sayed Awwad, turoperatøren som booket ørkenturen for oss.

– Foreldrene til disse gutta sa farvel til nomadelivet og slo seg ned med vanntank og fargefjernsyn i nybyggede mursteinshus, her i utkanten av ørkenen. Nå har inntektene fra turistene gått ned med 70 prosent. Det har ikke gjelden. Mahmood viser til et par halvferdige bygninger på 30–40 kvadratmeter.

Kamelen Maradona er en gammel kjenning. For 15 år siden var det lett å avtale selv lange ørkenturer med beduinene direkte.

De lærte deg å ri raskt, slaktet en geit, serverte kjøttet med usyret brød og bitre urter, og de passet på at bålet ikke brant helt ned i nattekulden.

Mens gjesten var mer opptatt av stjernehimmelen enn av søvn, satt en gammel beduin ved siden av og sov med rifla i fanget, i tilfelle. Ikke rart at P2s reisemagasin Ut I Verden ofte og gjerne anbefalte Sharm el-Sheikh som utgangspunkt for ørkenturer, møter med arabisk gjestfrihet, korallfisken i Rødehavet og pilegrimer på Sinaifjellet. En sterk kombinasjon av opplevelser gjort unna på en ukes charter.

Det var før terroren på Sinai tok livet av 34 i Taba i 2004, 88 i Sharm el-Sheikh i 2005, 23 i Daba i 2006, og fire personer ved Taba 26. februar i år.

• Les også: Evakuerer tyske turister fra Sharm el-Sheikh

Sinai – et tapt ferieparadis?

For 15 år siden gikk betalingen rett til beduinene. Nå går pengene til profesjonelle turarrangører som sier de garanterer for sikkerheten. En av dem er Mahmoud Sayed Awwad fra Sun'n Fun, avdeling Hyatt Regency. Han har vært i bransjen i 16 år, og aldri vært mer bekymret.

– Dette er den største krisen siden turismen kom til Sharm. Hotellene har hatt nær 100 prosent belegg i mange år. Men etter revolusjonen for tre år siden da urolighetene startet, har sju av ti turister forsvunnet. Verst går det utover beduinene. De har sagt farvel til nomadelivet, men kan ikke lenger livnære familien med inntektene fra turismen.

Mahmoud støttet revolusjonen og stemte for Det muslimske brorskapet. Men nå har han snudd og satser på at Egypts sterke mann, general Sisi blir den nye presidenten.

– Da vil det bli ro, og turistene vil komme tilbake, inshallah. De eneste som tør komme nå er russere, sier Mahmoud. Han er ikke begeistret.

– De bor på hoteller der alt er inkludert, og der blir de. Ikke ett pund når ut til lokalbefolkningen. Russerne trakasserer dessuten oss egyptere og gjør mye dumt, sier Mahmoud og viser hvordan en tenkt flaske tømmes. Selv er han fra Kairo, og vurderer å gi opp hele turistbusinessen og reise hjem.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Smuglere og gisseltakere

Det valget har ikke beduinene, og de har få venner. Storsamfunnet stoler ikke på stammenes lojalitet. Beduiner avtjener ikke verneplikt. Myndighetene har vært bekymret for deres uregjerlighet i årtier.

Noen skal ha samarbeidet med israelske myndigheter, flere er beryktet som storsmuglere av våpen, narkotika og mennesker. Noen tar gisler og forlanger løsepenger eller amnesti for fengslede stammemedlemmer.

Særlig har dette gått utover betalende flyktninger på vei fra Øst-Afrika til Europa. Men også en 31 år gammel norsk kvinne ble holdt fanget i flere dager, for nøyaktig ett år siden.

• Les også: Norsk turist kidnappet i Sinai

Etter Den arabiske våren opptrer enkelte stammer enda mer suverent i forhold til Kairo. Myndighetene frykter fremveksten av et terrornettverk. Forskere advarer mot at Sinai kan bli et nytt «hot-spot» i så måte, og anbefaler tiltak for å hindre en total kollaps av sikkerheten på halvøya.

Mahmoud frykter at økt uro fører til mindre turisme, som fører til økt nød, som fører til økt støtte til Det muslimske brorskapet, som fører til mer uro, som fører til mindre turisme, som fører til økt nød …

– Selskaper som Hyatt og Four Seasons klarer seg alltid. Dette går først og fremst utover oss som arbeider her, sier Mahmoud og snur seg mot Moses i Sinaiørkenen.