– Skadene på pasientene som er kommet inn skyldes høyst sannsynlig et nervegassangrep. Det er vanskelig å forklare denne katastrofale episoden på noe annet vis, sier den norske legen Morten Rostrup som jobber for Leger uten grenser med Midtøsten som spesialområde til NRK.no
Lørdag offentliggjorde organisasjonen rapporter fra Syria om at et stort antall syrere er blitt behandlet for symptomer på nervegassforgiftning etter onsdagens påståtte nervegassangrep.
Leger uten grenser har seks egne sykehus i Syria. I tillegg er de med på å støtte 27 sykehus med medisiner, utstyr og medisinsk kompetanse.
– Gjennom vår løpende kontakt med disse sykehusene har vi fått bekreftet at tre av våre samarbeidssykehus i Damaskus-området tok imot 3600 pasienter etter det angivelige gassangrepet onsdag morgen. 355 av disse døde. Alle disse pasientene viste klare tegn på nervegassforgiftning, forteller Rostrup, som for tiden befinner seg i Egypt.
- Les også:
Tydelige tegn
Han peker på flere forhold som underbygger påstandene om at det er blitt brukt nervegass.
– Ofrene har blitt behandlet for symptomer som er forenlige med eksponering for nervegass. De har hatt muskelkramper, og små pupiller. I tillegg har de hatt ekstrem spytt- og slimproduksjon i munn og luftveier, noe som igjen fører til pustebesvær. De som er hardest rammet vil kveles og dø av dette, sier legen.
- Les også:
Rostrup viser også til at flere av helsepersonellet som har behandlet disse pasientene, selv har fått tegn på forgiftninger.
– Dette samsvarer med at nervegass ofte setter seg på hud og klær, og dermed også kan skade folk som kommer i kontakt med den. Det er derfor viktig at de som er blitt forgiftet blir dusjet når de kommer til sykehuset, men dette har nok i liten grad skjedd her.
Et annet tegn på at ofrerne trolig er nervegassforgiftet, er ifølge Rostrup at motgiften atropin som brukes mot nervegass har hatt god effekt på ofrene.
– Vi hadde allerede forsynt de tre sykehusene vi støtter med 1.000 ampuller med motgiften. Alt dette er brukt, og nå har vi sendt ut 7.000 nye.
De fleste av pasientene som har overlevd de eventuelle nervegassforgiftningene vil trolig komme seg igjen, men noen kan ifølge Rostrup ha fått hjerneskader som følge av surstoffmangel.
– Må ta prøver av ofrene
Rostrup understreker at de ennå ikke kan være 100 prosent sikre på hva som har skjedd.
For å fastslå med sikkerhet om det er blitt brukt nervegass, må det tas grundige prøver av ofrene.
Leger uten grenser og andre organisasjoner presser nå på for å få adgang til de aktuelle sykehusene. I tillegg har FN bedt om at en uavhengig granskingsgruppe får tilgang til området.
En gruppe FN-inspektører er for tiden i Syria for å granske tidligere påstander om bruk av kjemiske våpen men har så langt ikke fått mandat til å granske den seneste hendelsen.
Morten Rostrup i Leger uten grenser understreker at de ikke har noen holdepunkter for å mene noe om hvem som står bak et eventuelt angrep.
Syriske opposisjonelle var tidlig ute med å legge skylden på Assad-regimet, som har avvist påstandene og antydet at opprørsgrupper kan stå bak.
Det er usikkert hvor mange som er drept og skadd i det angivelige angrepet, men aktivister har hevdet at det er over 1300 er døde.
– Katastrofal situasjon
I etterkant av onsdagens episode har Leger uten grenser har forsterket sin beredskap for eventuelle gassangrep i Syria, blant annet med medisinsk utstyr og materiell.
Det store antallet pasienter som ble tatt inn på sykehusene rundt Damaskus onsdag legger ekstra press på et behandlingstilbud som allerede er svært mangelfullt.
– Dette mulige angrepet kommer på toppen av en allerede katastrofal situasjon i Syria. Mange lider av skader og kroniske sykdommer, men dør fordi de ikke får behandling. Helsevesenet er nærmest satt helt ut av spill, sier Rostrup i Leger uten grenser.
I løpet av det siste året har organisasjonen gjennomført 55.000 medisinske konsultasjoner og 2.800 operasjoner i Syria.
- Les også:
- Les også: