Hopp til innhold

– Færre enn 10 står bak Volkswagen-jukset

Tyske etterforskere sier bare en håndfull mennesker skal ha stått bak programvarejukset i millioner av dieselbiler verden over.

Volkswagen-forretning

MISTENKTE: Tysk politi har sirklet inn mistanken mot færre enn ti personer som de tror står bak utslippsjukset i Volkswagen.

Foto: MARCELO DEL POZO / Reuters

Talsmann for den tyske påtalemakten Klaus Ziehe sier til AFP at mer enn to, men langt færre enn ti står bak svindelen som førte til at bilens datasystem viser lavere utslipp enn det bilene egentlig har.

Sentralt plassert

Bilgiganten har innrømmet at rundt 11 millioner dieselbiler på verdensbasis er utstyrt med programvaren som får bilene til å framstå mer miljøvennlige enn de er.

Tidligere denne uken hevdet det tyske magasinet Der Spiegel at minst 30 personer var delaktige i svindelen, noe selskapet avviste.

Volkswagen nye sjef Matthias Mueller sa i forrige uke at fire ansatte er suspendert som følge av jukset. Av de fire hadde tre ansvaret for motorutviklingen på forskjellige nivåer.

Tyske medier har navngitt to som angivelig skal være en del av gruppen på fire, men dette er ikke bekreftet fra offisielt hold.

Oppdatering på vei

Det er ventet at Volkswagen i løpet av kort tid vil ha klart førsteutkastet til en programvareoppdatering som skal rette opp i utslippsjukset på bilene.

Bilgiganten har satt av 6,5 milliarder euro, vel 60,5 milliarder norske kroner, til å dekke kostnadene av skandalen. Det er en foreløpig beregning.

I Norge kjører nær 150.000 biler rundt med jukseprogrammet installert. Den norske importøren MøllerGruppen tar i disse dager kontakt med de berørte eierne for å tilby dem oppdatering av bilene.

Ifølge importøren vil oppdateringen ikke føre til mindre hestekrefter i bilene.

SISTE NYTT

Siste nytt

Denne videoen skal vise en drone fra det ukrainske forsvaret slippe en granat på russiske styrker utenfor Kharkiv.

Slipper håndgranater fra minidroner

Nye videoer viser at små droner utstyrt med lette granater blir brukt i krigen i Ukraina. Disse blir først og fremst brukt som propaganda, mener ekspert Ole Jørgen Maaø fra Luftkrigsskolen.