– Dette er Myanmars største utfordring

– Jeg gleder meg til båtturen. Det er da vi får inntrykk av hvordan dette landet virkelig er, sa kong Harald mandag.

Til kongens og UDs overraskelse var området ved ilandstigningen i dag renset for land og hus. Kongen mente det var synd, og UD at det ikke var etter planen. Opplevelsen var likevel langt fra virkelighetsfjern.

– Han ønsket å se det virkelige livet, og det var nettopp virkeligheten han fikk oppleve, mener Jo Straube, som er fotojournalist og Myanmar-kjenner.

– Noe av det verste de strir med

Bosettingen var borte vekk og bulldosere hadde jevnet bygninger med jorda, nettopp på grunn av kongens besøk.

• Les saken: Familiar kasta ut før kongebesøk i Myanmar
• Les saken: Kongeparet vet ikke om tvangsutflyttingen

– Det var jo uheldig, men det var også litt bra, for da fikk kongen oppleve en av de største utfordringene befolkningen strir med, nemlig landgrabbing, sier Straube til NRK.

• Les saken: UD: – Vil ta opp saken med Myanmar

Han er frilanser, men var blant annet med på et pilotprosjekt for Norsk Folkehjelp. Der ble det konstatert at landløse er et voksende problem – til tross for at freden har senket seg over store deler av landet.

• Les saken: Her er virkeligheten som Myanmar ikke ville at kongeparet skulle se
• Les saken: Amnesty ber kong Harald sørge for at tvangsflyttede får erstatning

Ikke virkelighetsfjernt

Kongen fortalte i dag at han ikke hadde fått sett så veldig mye på sin båtreise, men han hadde sett det som var langs elven og hadde vært i land og besøkt en landsby.

• Les saken: Kong Harald: – Det er veldig leit

Opplevelsen i dag tok ham likevel nærmere den brutale hverdagen til mange titusen myanmarere enn både han og myndighetene i landet hadde tenkt.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Dette er et eksempel på den mildeste formen for å bli fordrevet som folk blir utsatt for i Myanmar, sier styreleder i Burmakomiteen, Harald Bøckman, til NRK.

Han forklarer at landkonfiskering er et veldig alvorlig problem.

– Folk med de rette forbindelsene tar seg til rette og fordriver folk fra jorda deres. Men bare inntil for få år siden gikk det hardere for seg, spesielt i de etniske regionen. Med ren terror ble hele landsbyer utryddet, sier Bøckman.

Internt fordrevne

Dette er grunnen til at det i dag er mellom 500.000 og én million internt fordrevne i Myanmar, forklarer Bøckman.

Men problemet er ikke over med krigen.

Myanmarere som nå vender tilbake til sine hjemtrakter etter å ha blitt drevet på flukt i borgerkrigen, opplever at jorda er blitt konfiskert av myndighetene og solgt.

Andre erfarer at grupper som har flyktet fra andre områder, har slått seg ned i deres hjem.

– Det er grunn til at dette er et av våre fokusområder i Myanmar, for det er veldig lite lovgivning på plass og uoversiktlige eiendomsforhold, sier Kathrine Raadim, som er leder for utland i Norsk Folkehjelp.

Kameraderi-kapitalisme

– Den brutale fordrivelsen er blitt dempet, men selve konfiskeringen har blitt mye mer omfattende, sier Bøckman.

Han forklarer at den viktigste årsaken til dette, er at de militære som før hadde all makt, nå prøver å skaffe seg annen inntekt.

– Det er en oppblomstring av kameraderi-kapitalisme. Det er nåværende og tidligere militære som vil sikre sine egne interesser, sier Bøckman.

Dessuten ligger mye av naturrikdommene i Myanmar i de etniske områdene, noe som øker konfliktene mellom dem som har makt og dem som står i veien for deres vei til rikdom.

– Et stykke å gå

Raadim mener det er viktig for norske interesser som vil inn i Myanmar at de gjør en grundig kartlegging av hva de egentlig gir seg ut på.

– Når man nå åpner opp økonomien til private selskaper, så vet man ikke alltid hvem som egentlig eier jorda, sier Raadim.

Eller som kongen selv uttalte om dagens opplevelse:

– Jeg tror vi får ta det på den kappen at vi er i en demokratiseringsperiode og at dette kanskje er et bevis på at de har et stykke å gå ennå, sier kongen.