NRK Meny
Normal

– Dette er Myanmars største utfordring

Til tross for at slummen var fjernet med bulldosere før det norske kongeparets besøk i Mandalay i Myanmar, kunne de ikke fått en mer ekte innsikt i hvordan det tidligere militærdiktaturet fungerer nå, mener norsk Myanmar-kjenner.

Havnen i Mandalay der kongen gikk i land

Bosettingen var borte vekk da kongen steg i land i Mandalay. Erfaringen var langt fra virkelighetsfjern, mener eksperter.

Foto: Henrik Myhr Nielsen / NRK

– Jeg gleder meg til båtturen. Det er da vi får inntrykk av hvordan dette landet virkelig er, sa kong Harald mandag.

Til kongens og UDs overraskelse var området ved ilandstigningen i dag renset for land og hus. Kongen mente det var synd, og UD at det ikke var etter planen. Opplevelsen var likevel langt fra virkelighetsfjern.

Jo Straube

Jo Straube er fotojournalist og har reist over store deler av Myanmar.

Foto: Javad M.Parsa

– Han ønsket å se det virkelige livet, og det var nettopp virkeligheten han fikk oppleve, mener Jo Straube, som er fotojournalist og Myanmar-kjenner.

– Noe av det verste de strir med

Bosettingen var borte vekk og bulldosere hadde jevnet bygninger med jorda, nettopp på grunn av kongens besøk.

– Det var jo uheldig, men det var også litt bra, for da fikk kongen oppleve en av de største utfordringene befolkningen strir med, nemlig landgrabbing, sier Straube til NRK.

Han er frilanser, men var blant annet med på et pilotprosjekt for Norsk Folkehjelp. Der ble det konstatert at landløse er et voksende problem – til tross for at freden har senket seg over store deler av landet.

Ikke virkelighetsfjernt

Kongen fortalte i dag at han ikke hadde fått sett så veldig mye på sin båtreise, men han hadde sett det som var langs elven og hadde vært i land og besøkt en landsby.

Opplevelsen i dag tok ham likevel nærmere den brutale hverdagen til mange titusen myanmarere enn både han og myndighetene i landet hadde tenkt.

Artikkelen fortsetter under bildet

Interne flyktninger i Myanmar

Fotojournalist Jo Straube møtte denne kvinnen som flyktet første gang da hun var fire år gammel, og på nytt da hun var sju. Hun kom til et relokaliseringssenter i Yan Myo Aung i åttende klasse og ser ikke muligheten til å finne et eget bosted. Situasjonen til mange titusen landløse er ikke løst ved at det er blitt fred i store deler av landet.

Foto: Straube, Jo

– Dette er et eksempel på den mildeste formen for å bli fordrevet som folk blir utsatt for i Myanmar, sier styreleder i Burmakomiteen, Harald Bøckman, til NRK.

Harald Bøckman

– Landkonfiskering er et alvorlig problem i Myanmar, mener Harald Bøckman, som er styreleder i Burmakomiteen

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

Han forklarer at landkonfiskering er et veldig alvorlig problem.

– Folk med de rette forbindelsene tar seg til rette og fordriver folk fra jorda deres. Men bare inntil for få år siden gikk det hardere for seg, spesielt i de etniske regionen. Med ren terror ble hele landsbyer utryddet, sier Bøckman.

Internt fordrevne

Dette er grunnen til at det i dag er mellom 500.000 og én million internt fordrevne i Myanmar, forklarer Bøckman.

Men problemet er ikke over med krigen.

Myanmarere som nå vender tilbake til sine hjemtrakter etter å ha blitt drevet på flukt i borgerkrigen, opplever at jorda er blitt konfiskert av myndighetene og solgt.

Andre erfarer at grupper som har flyktet fra andre områder, har slått seg ned i deres hjem.

– Det er grunn til at dette er et av våre fokusområder i Myanmar, for det er veldig lite lovgivning på plass og uoversiktlige eiendomsforhold, sier Kathrine Raadim, som er leder for utland i Norsk Folkehjelp.

Kameraderi-kapitalisme

– Den brutale fordrivelsen er blitt dempet, men selve konfiskeringen har blitt mye mer omfattende, sier Bøckman.

Interne flyktninger i Myanmar

Disse barna er internt fordrevne flyktninger som bor sammen med folk fra ni andre landsbyer med samme skjebne. De har blant annet et stort problem med vannmangel.

Foto: Straube, Jo

Han forklarer at den viktigste årsaken til dette, er at de militære som før hadde all makt, nå prøver å skaffe seg annen inntekt.

– Det er en oppblomstring av kameraderi-kapitalisme. Det er nåværende og tidligere militære som vil sikre sine egne interesser, sier Bøckman.

Dessuten ligger mye av naturrikdommene i Myanmar i de etniske områdene, noe som øker konfliktene mellom dem som har makt og dem som står i veien for deres vei til rikdom.

– Et stykke å gå

Raadim mener det er viktig for norske interesser som vil inn i Myanmar at de gjør en grundig kartlegging av hva de egentlig gir seg ut på.

– Når man nå åpner opp økonomien til private selskaper, så vet man ikke alltid hvem som egentlig eier jorda, sier Raadim.

Eller som kongen selv uttalte om dagens opplevelse:

– Jeg tror vi får ta det på den kappen at vi er i en demokratiseringsperiode og at dette kanskje er et bevis på at de har et stykke å gå ennå, sier kongen.


Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt