Amnesty ber kong Harald sørge for at tvangsflyttede får erstatning

– Jeg hadde blitt ekstra imponert om kong Harald bestemmer seg for å besøke dem som mistet sine hjem, sier Gerald Kador Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty Norge.

Det var den myanmarske tidsskriftet Irrawaddy og norske Bistandsaktuelt som sprakk nyheten om at en rekke fattige havnearbeidere og deres familier var kastet ut fra sine hjem på stedet der elvebåten med den norske kongen skal legge til i Mandalay fredag.

• Fattige familier kastet ut før kongebesøket

Pynter opp langs kongens reiserute

Husene til de fattige ble jevnet med jorda etter at de hadde fått varsel om flytting. Deretter ble hele området planert med bulldoser, og flaggstenger og blomster utplassert.

Store bannere som ønsker velkommen er i ferd med å bli satt opp, slik som i de andre byene kongeparet har besøkt.

Hensikten med oppryddingen, som norske UD opplyser de ikke kjente til, var at det skulle se penere ut når kongen og hans følge går i land i den tidligere myanmarske hovedstaden.

• Kongeparet visste ikke om tvangsflyttingen

Til Mandalay er kongeparet ventet å ankomme fredag etter å ha vært på elvecruise oppover den 2000 kilometer lange sentrale vannveien Irrawaddy (Ayeyarwaddy) i Myanmar.

Er der for å snakke business

Kongeparet er på en fem dager lang rundreise i det asiatiske land for å fremme norske næringsinteresser. Dette skjer parallelt med at landet er i en prosess der det beveger seg fra et militærdiktatur og i mer demokratisk retning.

– Men Myanmar er ikke et demokrati, og det må enhver som beveger seg inn i landet for å gjøre business være klar over, sier Folkvord.

Han sier at alle beveger seg inn i landet med næring som formål, må være klar over at enhver samhandling med et slikt land kan innebære menneskerettighetsbrudd.

– Når kongen er ute og reiser med norsk næringsliv på slep, er det viktig at han har med seg og fremmer verdier som menneskerettigheter, sier han.

• Uroa for at Norge blandar roller i Myanmar

– Sover ute i sanden

Folkvord vil ikke bebreide kongen for at han er omdirigert, men er spent på om norske myndigheter vil ta et initiativ for å sikre at de tvangsflyttede får erstatning.

– Det hadde vært virkelig imponerende om kongen hadde tatt et initiativ og besøkt dem som mistet sine hjem, sier Folkvord.

Havnearbeiderne som bor i området fikk utkastingsordre i slutten av november, uten å få tilbud om andre steder å bo.

– Etter at husene ble revet, Hadde de ingen steder å gå, og flere av beboerfamiliene måtte sove utendørs på sandbanken langs elven, sier Nyi Pu Lay til Irrawaddy. Han er en kjent myanmarsk forfatter som bor i Mandalay.

Nyi sier at flere av dem som hadde tilhold i slumområdet hadde kommet langveisfra for å arbeide, og de har ikke penger til den lange hjemreisen.

Nøyaktig hvor mange hus og skur som ble jevnet med jorden får tidsskriftet ikke opplyst hos lokale myndigheter, men en talsperson, Aung Soe, bekrefter at utkastingsordren kom i slutten av november.

– Norge må ikke finne seg i det

Gerald Folkvord sier det er trist, men ikke overraskende at Myanmar-besøket har utviklet seg slik. Han understreker at han ikke kjenner detaljene i det konkrete tilfellet i Mandalay, men at han ser et mønster.

– Myndighetene i Myanmar gjør dette hele tiden. Det vet alle som har forretninger i landet, sier Folkvord.

Han får støtte av redaktør Aung Zaw i «Irrawaddy».

– Regimet har gjort slike ting mot det burmesiske folk så mange ganger. Dette er kanskje sjokkerende for folk i Norge, men dette skjer hele tiden i Burma, sier Aung Zaw ifølge Bistandsaktuelt.

– Norge ser i feil retning

Aung Zaw er kritisk til det han oppfatter som en dreining i norsk politikk overfor Burma, og sier at regimet ikke er så reformvennlig som det framstilles.

– Som helhet ønsker ikke myndighetene reell forandring i Myanmar. Om denne sannheten som norske myndigheter selger, får sette seg, er det svært uheldig. Det norske folk må få vite hvordan situasjonen for folk flest er i dette landet, sier han.

Folkvold er enig, og understreker at han forstår stresset den endrede reiseruten har utløst i Utenriksdepartementet, men at det ikke er hovedproblemet.

– Det viktigste er at de fattigste av de fattige har mistet sine hjem, noe som er i strid med sentrale menneskeretter, og det kan ikke Norge finne seg i, påpeker han.

• Tror ikke på norsk innflytelse i Myanmar