Dey var vakt i konsentrasjonsleiren i Stutthof, ikke langt fra den polske byen Gdansk, under 2. verdenskrig.
I dag ble han spurt ut om hva han så i leiren. Han fortalte at han hørte skrik og folk som slo i veggen like etter at døren var låst, men sa at han ikke visste at de ble gasset i hjel.
Dey så en gruppe på 20–30 som ble ført inn i gasskammeret. – Jeg så ingen som kom ut igjen, sa Dey i retten.
Bruno Dey er tiltalt for forbrytelser begått som vakt i en konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig.
Til SS som 17-åring
Bruno Dey var 17 år gammel da han sluttet seg SS' Totenkopf-divisjon (Dødningehode-divisjon). Der ble han sendt for å tjenestegjøre i konsentrasjonsleiren.
Totalt døde rundt 85.000 mennesker i Stutthof i løpet av de seks årene leiren eksisterte. Blant dem som ble sendt til Stutthof var 270 norske politimenn i 1943.
Dey tjenestegjorde som vakt i Stutthof, og det er ingen bevis for navngitte drap i leiren.
Påtalemyndigheten sier at ved å jobbe som vakt, var han med på å få leiren til å fungere.
Han er derfor tiltalt for medvirking til drap på 5230 mennesker i perioden fra august 1944 til april 1945.
Porten inn til den tidligere konsentrasjonsleiren Stutthof, der Bruno Dey tjenestegjorde fra august 1944 til april 1945.
Foto: Czarek Sokolowski / Czarek SokolowskiStilles for ungdoms-domstol
To ganger i uken trilles 93 år gamle Bruno Dey i rullestol inn i retten i Hamburg.
Til tross for at Bruno Dey er 93 år gammel foregår rettssaken i en ungdoms-domstol i Hamburg.
Grunnen er at Dey var mindreårig – 17 år – da han først begynte sin tjeneste i Stutthof.
På grunn av Deys alder er rettssaken begrenset til to timer, to dager i uken. Denne uken var han i retten mandag og møtte igjen fredag.
Nekter straffskyld
Under rettssaken har Dey sagt at ikke deltok frivillig i handlingene. Han har erkjent at han visste om gasskamrene, og at han så utsultede mennesker.
I retten fredag sa Dey at han hadde hørt «rykter» om at de innsatte i leiren var jøder og politiske fanger.
Blir han funnet skyldig, risikerer han å bli dømt til mellom seks måneder og ti år i fengsel.
Trolig siste rettssak
Rettssaken mot Bruno Dey er trolig den siste som blir ført mot noen for forbrytelser under 2. verdenskrig.
En person som var 18 år da krigen sluttet i 1945, vil i dag være 92 år gammel.
De siste par årene har flere rettssaker blitt stoppet fordi de tiltalte er i for dårlig form til å møte i retten, eller fordi de rett og slett har dødd før saken er kommet opp.
For syk til å møte i retten
Johann Rehbogen som krigsfange hos den amerikanske hæren i 1945.
Foto: US ArmyI desember i fjor ble rettssaken mot nå 95 år gamle Johann Rehbogen stoppet i den tyske byen Muenster fordi en lege fant at han var for syk til å møte i retten.
En dommer har siden erklært at det er lite sannsynlig at rettssaken mot Rehbogen vil starte opp igjen, skriver AP.
Rehbogen er anklaget for å ha medvirket til massedrap i konsentrasjonsleiren Stutthof, samme sted som Bruno Dey også var.
Dømt til døden in absentia
En annen fersk sak var den 96 år gamle tidligere SS-soldaten Karl Münter. Han døde i september i år og slapp dermed å bli stilt for retten for hatefulle ytringer.
Münter var delaktig i en massakre i den franske landsbyen Ascq, der 86 gutter og menn ble drept i april 1944.
Han ble dømt til døden in absentia i Frankrike i 1949, men levde livet i frihet i Tyskland.
I et intervju sendt på den tyske TV-kanalen ARD i november i fjor stilte Münter spørsmål ved det faktum at 6 millioner jøder ble drept under holocaust.
Han sa også at ofrene for massakren i Frankrike i 1944 selv var skyld i at de ble drept.
Påtalemyndigheten i Niedersachsen tiltalte Münter for oppmuntring til hat og for å ha svertet ofrenes minne i forbindelse med uttalelsene. Hans død i september i år gjør at han slapp å svare for seg i retten.
Simon Wiesenthal-senteret
Simon Wiesenthal-senteret, som ble grunnlagt til den jødiske krigsforbryterjegeren Simon Wiesenthal, sender hvert år ut en rapport om status i saker mot personer som sto bak grusomheter under 2. verdenskrig.
En oversikt fra senteret viser at det de siste fem årene bare har vært én krigsforbryterdom knyttet til 2. verdenskrig årlig.
Simon Wiesenthal, her sammen med president Ronald Reagan i 1984, viet livet sitt til jakten på nazistiske krigsforbrytere og sørget for at mange ble tatt og dømt.
Foto: API 2014 var det ingen dommer og man må helt tilbake til 2010 for å finne et år med et tosifret antall.
Den siste rapporten kom i desember i fjor. Der kom det frem at det per 1. april 2018 pågikk minst 205 etterforskninger av krigsforbrytelser fra 2. verdenskrig. Etterforskningene er for selve forbrytelsene, ikke av konkrete gjerningsmenn. 145 av sakene var i Polen og 59 i Tyskland.
Senteret skrev at de per 1. april 2018 hadde identifisert sju personer de mente burde tiltales for krigsforbrytelser.
Ingen av de sju er siden blitt stilt for retten, og det er ikke klart om alle fortsatt er i live.
Mye kan derfor tyde på at Bruno Dey blir den siste i den lange rekken av krigsforbrytere fra andre verdenskrig som blir stilt for retten.
