En tigger sitter ved en plakat av Israels statsminister Ehud Barak i Tel Aviv. På plakaten står det "Bare Barak", på tiggerens boks står det "Jeg føler trygget med Sharons fred". (Foto: AP)
Det viser en meningsmåling søndag, som ble gjort av det amerikanske målingsinstituttet Zogby på oppdrag fra Abu Dhabis fjernsyn.
Ifølge målingen sier 60 prosent at de vil stemme på Sharon, mens 34 prosent vil stemme på Barak.
61 prosent av de spurte sa at Barak ikke fortjener en ny periode som statsminister, og 72 prosent sier at landet er dårlig styrt.
Ifølge målingen har Sharon kapret 30 prosent av dem som stemte på Baraks "Ett Israel"-parti ved siste valg, 96 prosent av Likud-velgerne og nesten 100 prosent av velgerne til det ultrareligiøse Shas-partiet.
Målingen viser også at tidligere statsminister Shimon Peres ville ha ligget nesten likt med Sharon, dersom Barak hadde overlatt arenaen til ham.
En annen meningsmåling som ble publisert i avisene Yediot Aharanot og Maariv mandag, viser at Sharon leder med 18-19 prosentpoeng over Barak.
Målingen viser også at andelen av velgere som ikke har bestemt seg har blitt redusert fra rekordhøye 24 prosent i forrige måned, til bare 8-9 prosent mandag, uten at Sharons ledelse er blitt redusert.
Fra folkehelt til syndebukk på 22 måneder
Israels statsminister Ehud Barak (bildet) ligger langt bak Ariel Sharon på meningsmålingene. (Arkivfoto).
Han var en av Israels beste soldater og endte som en av landets mest upopulære statsministre. Selv Ehud Baraks nærmeste er oppgitt over eks-generalens mange tabber.
På knapt 22 måneder har den tidligere kommandosoldaten, etterretningssjefen og forsvarssjefen Ehud Barak mistet støtten fra både fredsbevegelsen, palestinerne med israelsk statsborgerskap og de russiske immigrantene som bidro til å gi ham statsministerstolen i mai 1999.
Mens israelske fredstilhengere føler seg sveket fordi Barak ikke har gitt dem den fredsavtalen han lovet, raser både høyresida og andre fordi han våget å legge Jerusalems status, de palestinske flyktningenes rett til å vende hjem og framtida for de jødiske bosettingene på forhandlingsbordet.
Mens store deler av Israel mener at de siste måneders drap på over 50 jødiske bosettere i de okkuperte områdene har vist Baraks svakhet, har en hel verden fordømt ham for en maktbruk som har kostet sju ganger så mange palestinere livet og sendt 12 000 til sykehus med skuddsår.
Mens de religiøse partiene på høyrefløyen forlot regjeringskoalisjonen da Barak forsøkte å åpne for borgerlig vielse og ordinær militærtjeneste for ultraortodokse, har de sekulære russiske immigrantene vendt ham ryggen fordi han gav opp reformforsøket.
Boikotter
Det siste året har derfor ikke vært lett for Ehud Barak, som ikke engang hadde satt seg i statsministerstolen før han gjorde sin første store tabbe.
Til tross for at 95 prosent av landets palestinere med israelsk statsborgerskap hadde gitt ham sin stemme, gikk han til de ultraortodokse da han skulle danne koalisjonsregjering.
At han i oktober satte inn væpnet politi mot den samme gruppen da de demonstrerte til støtte for sine brødre i de okkuperte områdene, noe som kostet 13 ungdommer livet, fikk begeret til å renne over.
Nå må Barak derfor klare seg uten stemmene til de såkalte israelske araberne, som har gjort det klart at de vil boikotte valget.
Også på venstresida har mange oppfordret til boikott, mens andre sier at de vil holde seg for nesa og stemme på Barak enda en gang, ene og alene fordi de mener at Ariel Sharon vil være en katastrofe for landet.
General-tabber
En israelsk soldat avgir sin stemme mandag ved en militærpost ved Bet El, nær Ramallah. (Foto: Reuters)
Utenlandske diplomater og israelske kommentatorer har lenge undret seg over hvordan det kunne gå så galt for Ehud Barak, som foruten sin militære heltestatus også ble lovprist for sin intelligens da han kom til makten.
Mange mener forklaringen er å finne i Baraks militære fortid, fordi han tenker som en general og er vant til at underordnede lystrer ordre.
Slik fungerer det ikke innen politikken, og særdeles ikke i det sterkt fragmenterte israelske samfunnet.
De politiske allianser Barak forsøkte å bygge underveis, ramlet sammen etter tur. Samtidig ble han forlatt av sine nærmeste medarbeidere, som ikke orket mer av egenrådig lederstil, maktbruk og arroganse.
Omfattende sikkerhetstiltak
Det vil bli omfattende kontroller under valget. (Foto: EBU)
Flere tusen ekstra soldater og polititjenestemenn skal sørge for sikkerheten ved tirsdagens valg.
Mandag forberedte soldater og politi seg på å stenge av Vestbredden og Gaza like før valglokalene åpner klokka sju tirsdag morgen.
Mange av de rundt 10 000 polititjenestemennene og 5000 soldatene og vaktene som skal passe på valglokalene vil bli utplassert i områder hvor det bor mange arabere nord i Israel.
Jihad-medlemmet Shadi al-Kahlout som ble drept da han forsøkte å snike seg inn i Israel lørdag, ble begravd mandag. (Foto: EBU)
Den palestinske militante gruppen Islamsk Jihad varslet i telefaks som ble sendt til nyhetsbyrået AFPs kontor i Gaza mandag at de vil komme med kraftige angrep mot Israel i løpet av de nærmeste dagene.
Ifølge den israelske hæren ble et bevæpnet Jihad-medlem skutt og drept lørdag da han forsøkte å snike seg inn i Israel.
- Valg mellom krig og fred
(Foto: EBU)
Både Ariel Sharon og Ehud Barak appellerte i dag til de 4,1 millioner velgerne i Israel, som for første gang i landets historie skal velge en statsminister uten samtidig å velge en nasjonalforsamling.
Barak advarte i en appell på førstesiden i en av Israels største aviser at valget tirsdag er et valgt mellom krig og fred.
- Vi må bestemme oss for om det mellom oss og freden skal komme en ny blodig krig med et utfall vi ikke vet noe om, skrev Barak.
- Før du bestemmer deg, så husk at når en regjering gjør tragiske feil - så er det til slutt guttene som blir begravd - ikke regjeringen, skriver han.
Høyrelederen Ariel Sharon skriver i samme avis at han er sikker på å vinne valget, og at han ikke vil forhandle med palestinerne om en fredsavtale så lenge det palestinske opprøret pågår.
Tirsdag kveld vet vi hvem som blir Israels nye statsminister.
(Kilder: NTB, AFP og Reuters).
FAKTA OM BARAKS REGJERINGSTID
- - - Arbeiderpartilederen Ehud Barak blir valgt som statsminister 17. mai 1999, som kandidat for samlingslisten Ett Israel. Han fikk 56 prosent av stemmene i kampen mot Likuds sittende statsminister Benjamin Netanyahu.
- - - I september -99 innleder Barak forhandlinger med Yasir Arafat i Sharm el-Sheikh om en permanent fredsavtale med palestinerne. Kort etter får palestinerne såkalt administrativ kontroll over ytterligere 7 prosent av Vestbredden.
- - - Barak innleder sin såkalte sivile reform, som blant annet åpner for borgerlig vielse og ordinær militærtjeneste for landets ultraortodokse. Dermed forlater det første av flere religiøse partier regjeringskoalisjonen.
- - - I desember -99 gjenopptar Barak fredsforhandlingene med Syria, som hadde ligget på is under Netanyahu. I januar bryter forhandlingene sammen fordi han ikke vil gi slipp på Golan-høydene.
- - - I mars 2000 overlater Barak ytterligere 6,1 prosent av Vestbredden til palestinerne.
- - - I mai oppfyller Barak sitt valgløfte om å trekke israelske styrker ut av Sør-Libanon etter 22 års okkupasjon.
- - - I juni forlater venstrepartiet Meretz regjeringen, fordi det mener Barak lar seg styre av de religiøse partiene. I juli forlater det ultra-ortodokse Shas-partiet, Det nasjonale religiøse partiet og Det russiske immigrantpartiet B'Aliya regjeringen, som dermed er lammet i forhold til nasjonalforsamlingen Knesset.
- - - To uker med fredsforhandlinger på i USA, under president Bill Clintons ledelse, bryter sammen uten en avtale med palestinerne.
- - - 31. juli overlever Barak med nød og neppe to mistillitsforslag. Han forsøker deretter forgjeves å lokke Likud med i en samlingsregjering. Utenriksminister David Levy forlater regjeringen i protest.
- - - 28. september utløser Likud-lederen Ariel Sharon et massivt palestinsk opprør, ved å besøke islams tredje helligste sted, al-Aqsa moskeen i Jerusalems israelskokkuperte gamleby.
- - - I midten av oktober gjør president Clinton et forsøk på å få slutt på volden i de okkuperte områdene, under et nytt møte i Sharm el-Sheikh. Møtet blir resultatløst.
- - - Barak forsøker på nytt å få Likud og Shas med i en samlingsregjering, men blir avvist. I desember tvinges han til å utlyse nyvalg, to år før tiden.
- - (Kilde: NTB)