Nysgjerrige fjes titter ut av døråpningen på et murhus uten tak. Den yngste jenta tygger på sukkerrør.
Alt er grått, og de få trærne som vokser her bøyer seg i vinden.
Før var stedet bare en ørken. Etter jordskjelvet i 2010 tillot myndighetene å bruke området til en midlertidig flyktningleir.
Fire år senere har Canaan blitt en forlengelse av Haitis hovedstad, og teller nå 65.000 innbyggere.
LES OGSÅ:
Barna får ofte diaré
– Vi har det egentlig veldig bra. Vi er heldige som bor rett ved vannstasjonen og må ikke gå så langt for å kjøpe vann, sier Lufette Louis.
Hun har invitert oss inn i hjemmet sitt og viser frem utekjøkken, oppholdsrom og stuen hun og hennes seks barn sover i.
Det er bare der de sover det er tak. Det finnes ikke materialer til å lage tak på de andre rommene.
– Vi har bodd her siden jordskjelvet. Noen ganger kjøper jeg vann. Hvis jeg ikke har penger, så kjøper jeg ikke, forteller hun.
I stua står en stor tank med vann de bruker til matlaging.
– Er vannet dere kjøper i vannkioskene rent?
– Det tror jeg. Vi har ikke hatt noe problemer med vannet. Barna har vært syke, men ikke noe alvorlig, svarer hun.
– Så dere får ikke diaré av vannet dere kjøper?
– Jo, barna har hatt diaré flere ganger. Men de får det veldig lett, legger hun til.
Nesten ingen av dem som bor i flyktningleiren har toalett. De få som har toalett har laget det selv.
– Vi har ikke do, men vi lager vår egen. Det er ikke et hus, bare et sted litt bortenfor huset. Jeg graver et hull, og etterpå legger jeg noe over det, beskriver Louis.
– Hva ønsker du av hjelp fra Kirkens Nødhjelp og TV-aksjonspengene?
– Hva enn de kommer med, tar vi imot. Hvis de gir oss vann og skole, tar vi imot.
Jeg skulle gjerne valgt noen ting, men hva enn de gir oss tar vi. Akkurat som når Gud gir deg noe, så er det det du tar.
Kirkens Nødhjelp mener de kan tidoble innsatsen i Haiti med TV-aksjonsmidlene.
– I stedet for å nå ut til to eller tre landsbyer og hjelpe 6000 mennesker, kan vi kanskje nå mellom 20 og 30 landsbyer og 60.000–70.000 mennesker, sier Anne Caroline Tveøy, tidligere landsrepresentant for KN i Haiti.
Samler regnvann
På vei til den ene vannkiosken møter vi Maxiana Castella (41).
– Når jeg har penger, kjøper jeg vann vi kan drikke. Når det regner, samler jeg regnvann, forteller fembarnsmoren.
Hun venter på å få nok penger til å bygge seg et toalett.
– Nå lager jeg et hull i bakgården når jeg må på do, sier hun.
Maxiana Castilla er ofte syk, selv om hun er forsiktig med hva hun spiser og drikker.
– Jeg har problemer med magen og holder meg unna mat som lages på gata.
Bader i søppel
På andre siden av hovedstaden, helt inntil det karibiske hav, ligger Cité Soleil. Et slumområde med lite vann og mye kriminalitet. Også her må alt vann kjøpes.
Det første som møter oss er mengder med søppel.
Det finnes ikke søppelbøtter i Haiti. Alt kastes i gatene. Hele hovedstaden ligger i en bratt skråning, med de rike på toppen og de aller fattigste helt nederst ved kysten.
Det som en gang var en kanal er nå en søppelsjakt, tre og en halv meter dyp. Fattige haitianere bor i små hus med tak av bølgeblikk langs hele kanalen.
Renser med klor
Rett ved en vannkiosk i utkanten av slummen kommer en flokk med blide barn løpende mot oss på en flislagt gate mellom murhus i glade farger.
– Dette er "La Difference", den reneste gata i hele Cité Soleil. Bli med og se selv!, roper de.
Midt i gata bor 28-åringen Jean Felix Altagrace, en av få som har en jobb.
– Jeg er heldig som jobber for hjelpeorganisasjon, for de gir meg klor jeg kan rense vannet med, forteller hun.
For vannet i vannkioskene er ikke rent nok til å drikkes.
– Drikkevannet fyller vi i kanner fra en kran, mens vannet vi henter til klesvask og personlig hygiene drar vi opp fra en tank. Så langt det rekker, legger hun til.
Dessverre rekker det ikke alltid til alle. Når tanken går tom, gjør desperate mennesker alt som står i deres makt for å få vann.
– Det går ofte tomt på sommeren. Da må vi kjøpe vann fra en av vannbilene, men det er fem ganger så dyrt. Det er mange som ikke har råd til det.
– I dette området er vannsituasjonen dårlig. Folk drikker alt de kan finne, de har ikke noe annet valg, sier Guy Carlo Durandisse som jobber for Kirkens Nødhjelp i Haiti.
De som har råd til klortabletter, eller får tabletter av en hjelpeorganisasjon, renser vannet.
– Svært mange blir syke av forskjellige vannbårne sykdommer. Det er ikke alltid de forstår at det er derfor de er syke.
– Vi lever slik hver dag og vet at vann er livet. Vi blir veldig glade dersom noen lager et system som gir oss rent vann. Vi trenger rent drikkevann, avslutter Jean Felix Altagrace.
LES OGSÅ: