Bader i vann fullt av avføring

I motsetning til hovedstaten Port au Prince, er landsbyene i området Region Les Palmes grønne og frodige.

Haiti har mange elver som tilsynelatende ser rene ut, og menneskene har store kulper de kan bade i.

Problemet i landsbyene er sjelden mangel på vann, men selve bruken av vannet.

LES OGSÅ: Betaler dyrt for skittent vann

Bader i avføring

Madame Verdier er et nydelig sted, med små hus hele veien på begge sider av elva. De har til og med toalett. Det fikk de for et år siden.

– Før vi fikk doen gikk vi i skogen. Når det regnet havnet avføringen i vannet vi bader i, og vi ble syke, forteller Monique Colinet.

Men selv om innbyggerne bruker doer, går husdyrene løse og gjør fra seg overalt. Også i den elva landsbyboerne brukere til å vaske klær, bade i og lage mat fra.

– Dyra både drikker og gjør fra seg i elva. Når en ku eller gris er møkkete, vasker vi dem i den samme elva som også vi bader i. Jeg skulle ønske elva ble ren så vi kunne bruke den uten å bli syke, ber hun.

Babyen har ofte diaré

På armen holder hun sin yngste datter. Hun er åtte måneder og i godt humør.

– Hun får ofte diaré av vannet. Hun har vært syk minst fem ganger allerede i sitt liv, forklarer moren.

Noen ganger renser de vannet med klortabletter, hvis de har fått tak i det.

– Når det har regnet, drar regnvannet med seg alt mulig ned i elva og forpester den.

Blant annet vannet fra en inntørket elv lenger borte, som også er den eneste bilveien inn til landsbygda. Biler og motorsykler kjører i og krysser elva bare kilometer unna den delen familien Colinet bader i hver dag.

– Vi er heldige som har en elv det alltid er vann i. Vi trenger ikke gå langt for å hente vann. Folk i andre landsbyer må gå mange timer hver dag, påpeker hun.

– Folk i Haiti er ikke vant til å ha tilgang til rent vann. De har ikke do, og de vet ikke hvordan de skal beskytte seg mot vannbårne sykdommer, forteller Anne Caroline Tveøy, tidligere landsrepresentant for Kirkens Nødhjelp i Haiti.

Hun bekrefter at vann er det masse av. Det er bekker, elver og vannkilder overalt.

– Her må vi bistå med å rense vannet. Det er ikke veldig komplisert, men vi må gjøre det løftet så folk forstår at de ikke bare kan bruke elva, de må også rense vannet, presiserer hun.

• Røde Kors-sjef: Gjenoppbyggingen av Haiti har feilet

Graver hull til matlaging og klesvask

En times biltur unna Madame Verdier ligger Bigonet. Også her er elva bilveien inn til landsbyen, og den er nesten helt tørr.

– Når det regner har vi litt mer vann i elva som vi kan vaske oss med. Vi samler også opp regnvannet og bruker det. Regnvannet er ikke så rent, men det sparer tid. Jeg bruker en time ned hit til elva, forteller Marie Flore.

Den unge damen er 22 år og bor oppe i fjellet bak elva.

– Når elva er så tørr som nå, må vi grave hull på siden av den. Da pipler det opp vann, og når hullet har fylt seg kan vi bade, forklarer hun.

Langs elva er det mange slike hull. Det dette er den eneste måten de kan bade, vaske tøy og skaffe vann til matlaging.

Alle har mobil, ingen har do

Det begynner å regne, men det er fremdeles ekstremt varmt. Marie Flore putter en rød mobiltelefon i baklomma for å beskytte den mot regnet.

– Har du telefon? Du har vel ikke strøm der du bor?

– Det er en stikkontakt som går på solcelle som alle i landsbyen deler. Jeg lader når den er ledig. Alle har mobiltelefon, ler hun.

Do derimot, har de ikke.

– Når jeg må på do, går jeg et sted ingen ser meg, graver meg et hull, dekker over og går hjem igjen.

Hun gir meg nummeret sitt og ber meg om å si ifra hvis jeg finner en norsk kjæreste til henne. En som kan ta henne med bort til et sted med rent vann.

Kolerasmitten kommer med elva

Etter jordskjelvet 12. januar 2010 ble landsbyen hardt rammet av kolera. Noen døde, mange ble syke.

– Jeg ble kjørt til sykehus og fikk medisiner og rent vann. Etter tre dager kom jeg hjem igjen, forteller Marie Flore.

Hun vet at den skitne elva gjør dem syke, men har ikke noe annet valg.

– De som har kolera eller andre sykdommer bader og vasker klærne sine i elva. Så flyter smitten nedover elva, og vi som bader her nede blir smittet, forklarer hun.

– Kolera i Haiti er et stort problem, sier Anne Caroline Tveøy.

De fleste tror smitten kom med internasjonale hjelpearbeidere etter jordskjelvet i 2010. 8000 har dødd så langt.

– Koleraen var ikke her før jordskjelvet, og den skulle aldri vært her. Alle vil utrydde koleraen, men det krever tilgang på rent vann og do, presiserer hun.

• 3000 kolera-døde i Haiti

To vannpumper på 147 familier

Kirkens Nødhjelp har bygget en grønn skole i landsbyen. Der er det også en kran med rent vann.

I tillegg til krana på skolen er det to andre pumper som deles av 147 familier. De drives av solcellepanel.

– Når det har vært sol har vi rent vann vi kan drikke, men det er ikke alltid vann i pumpa, og da må vi drikke det vi finner, forteller Marie Flore.

Hun viser oss pumpa, som i dag har vann. Tre små barn pumper i vei og fyller hvite plastkanner med vann.

Når kannene er fulle trer de dem på en pinne som to av dem bærer mellom seg på vei hjem.

– Jeg bruker to timer på å hente vann her hver dag. Noen ganger, hvis jeg har råd, tar jeg en motorsykkeltaxi hjem igjen. Det går fint å gå ned hit, men det er veldig slitsomt å bære vannet opp i fjellet og hjem igjen, skisserer hun.

• FN nekter ansvar for kolera på Haiti

– Nå kan vi dusje med verdighet

Langs hovedveien i Region Les Palmes ligger Belle Vue.

Åttebarnsmoren Eliana Lapointe og hennes yngste sønn Derlinsky Lapointe har gått to timer for å komme hit.

– Vannet her er veldig bra, vi kan drikke det uten å bli syke, smiler hun.

Den ene datteren hennes, Stefania Rosi på 16 år, ble svært syk av kolera for to år siden.

– Jeg var ikke hjemme da det skjedde, men barna mine ringte meg og fortalte at hun var veldig blek og ikke ville ha mat eller drikke. Jeg ba dem ta henne med og møte meg, forteller hun.

Da de møttes så hun at datteren var dehydrert, og tok henne med til Leger Uten Grenser.

– De ga henne medisiner og rent vann, og hun ble heldigvis frisk igjen.

Historien er ikke unik. Før Kirkens Nødhjelp bygde vannstasjonen, var vannet veldig dårlig, og mange ble syke.

– Vi er veldig takknemlige for det de har gjort. Før kunne alle som kjørte forbi se oss når vi badet. Nå er det en dusj til herrene og en til damene. Endelig kan vi dusje med verdighet, forteller hun stolt.

• Fryktar alvorleg kolera-epidemi i kjølvatnet av «Sandy»

Ble voldtatt i dusjen

Anlegget fra Kirkens Nødhjelp har gjort mye for mange.

– Før var det et stort tre her, og vannet rant ut fra et rør under treet. Området var helt åpent, og alle brukte det, forteller Guy Carlo Durandisse, som jobber for Kirkens Nødhjelp i Haiti.

Hele Belle Vue kom hit og gravde seg et hull de brukte til å bade eller vaske klær i.

– Dyra gjorde fra seg i de samme vannhullene. Vannet var veldig forurensa. Mange var syke, men skjønte ikke hva det var før de kom til legen som sa de hadde kolera. Så spurte de om vi kunne gjøre noe her.

Kirkens Nødhjelp har hjulpet en hel landsby med dette anlegget, men det er flere landsbyer som trenger hjelp.

– Det var et kjempeproblem at alt var så åpent at alle kunne se dem. Når damene hadde arbeidet hele dagen og kom hit for å dusje på kvelden, skjedde det ofte voldtekter. Men ikke nå lenger. Vi er her hele tiden og passer på at området holder seg rent og at ingen er her alene, avslutter han.

LES OGSÅ: Dette skal pengene gå til