Til USA for å flytte Vinland

Dette er et stridbart emne. Historiker og eventyrer, Helge Ingstad og hans kone, arkeologen Anne Stine Ingstad, fant i 1960 spor etter norrøne bosetninger på Newfoundland og mente dette var stedet Leiv Eriksson kalte Vinland. De støttet seg på Eirik Raudes saga og Grønlendingenes saga. Og de fulgte sagaens seileanvisninger.

Se kart

– Feil forståelse

– Dette er feil tolkning av det som står i sagaene, sier Sivert Fløttum, med overbevisning.

Han har som privatperson studert dette feltet siden midten på åttitallet og mener han har sitt på det tørre. Vel vitende om at dette synet ikke vinner umiddelbar oppslutning over alt. Debatten har pågått i mange år. Forslagene om beliggenhet, har vært og er mange. Interessen har til tider vært stor.

– Alle bruker sagaene som indisier. Sagaene er også er ulike, men det går an å nøste dette opp og sette det sammen med beskrivelsene av landskap, elver og flo og fjære i det de kalte Vinland. Da havner vi i Boston, ved kysten av Massachusetts Bay/Bay of Fundy. sier Fløttum.

Les: Vinland gjenfunnet

Vindruer og tidevann

– Her er det langt nok sør til at vindruer kunne vokse, her er det en enorm høydeforskjell mellom flo og fjære slik sagaen skriver at Leiv Eriksson beskrev det. Det er ikke aktuelt på Newfoundland, sier Fløttum.

I området nord for Boston, i Main, finnes det elv som samsvarer med beskrivelsene i sagaen om en av dem som dro til Vinland like etter Leiv Eriksson. Det var her sannsynligvis handelsmannen Thorfinn Karlsevne slo seg ned i 1010, ifølge Fløttum..

– Den finnes ikke andre aktuelle steder.

Indiansk kart

Et annet poeng er at Fløttum forstår avstand og retning og tid i seilingsbeskrivelsene annerledes og finner dekning for dette i engelsk litteratur. Med dette utgangspunktet havnet Eriksson i Boston og ikke på Newfoundland.

Han viser også til funn av en mynt som beviselig er norsk fra omtrent 1075 i en indiansk landsby som er gravd fram i området. Og han peker på flere andre funn.

Han betviler også forståelsen av Vinland hos Ingstad, der ordet vin er tolket til å bety naturlig eng.

– Dette aviser også en del språkforskere.

Spor av storgård

– Ikke minst er det interessant at et gammelt kart omtaler området som Norumbega, sier Fløttum.

Han mener dette er en indiansk forvanskning av Norwegia.

– Alt tyder på at det har vært norrøn aktivitet der. Islandske annaler forteller om en biskop Eirik Upsi som for til Vinland. Dit dro han neppe uten god grunn, sier Fløttum.

Målet med turen til USA denne gang, er å finne spor etter Thorfinn Karlsevnes bosetning som Fløttum mener var nord for Boston. Han var en mektig handelsmann med stor slekt og vennekrets som trengte et stort område å slå seg ned på. Der kan det være håp om å finne spor. Området Fløttum mener Leiv Eriksson beskriver er for lengst bebygd, så der er det lite å hente.

– Kanskje finner vi rester av noen naust, sier Fløttum nøktert.

Møte ulike fagfolk

Med seg har han historiker Kristen Mo. Sistnevnte skal møte etablerte universitetfolk i Boston, mens Fløttum skal treffe medlemmer av Neara, en organisasjon av folk som forsker på områder som de etablerte fagmiljøene ikke bruker så mye ressurser på.

Dessuten skal de selvfølgelig se på en del av funnene av gjenstander som er gjort i området. Alt fra runesteiner til Newport Tower. Det er et omstridt bygg. Var det ei kirke eller var det ei mølle eller begge deler, eller var det en kombinasjon av kirke og festning og var det et norrønt bygg? Viser den at norrøne folk forsøkte å kolonisere Amerika lenge før Columbus?

Konflikter

De var uansett ikke der i mange år før de dro tilbake, ser det ut til. Og det til tross for frodige åkrer, store trær, rikt fiske og vindruer. Sagaen kan tyde på at det var konflikter med de innfødte, skrælingene som de kalles, og interne problemer mellom gruppene som kom dit. Det kunne være kamp om de få kvinnene som var med på seilasen.

Historien om Vinland reiser mange spørsmål.

– Kanskje finner vi noen svar, sier Fløttum.