Hopp til innhold

«Petter» er glad han ble tatt av politiet – nå advarer han mot den nye rusreformen

Den nye rusreformen vil erstatte straff med kommunale samtaler – og at ungdommer selv kan velge bort videre oppfølging. Tidligere rusavhengig er glad han slapp å ta det valget.

"Petter"

GLAD FOR AT HAN BLE TATT: For noen år siden fikk «Petter» hjelp til å komme seg ut av rusavhengighet gjennom en såkalt ruskontrakt med myndighetene. Han mener det er et sjansespill å gjøre oppfølgingen frivillig.

Foto: Morten Andersen / NRK

– Man klarte jo ikke selv å innse at man hadde et problem. Man trodde jo ikke det var et problem, sier «Petter» som er i 20-årene.

Fortiden som rusavhengig er en tilbakelagt del av livet, og han ønsker å være anonym. Men han vil veldig gjerne dele sine erfaringer.

Valget han tok etter at han ble tatt med narkotika i 2016 ble helt avgjørende for framtida, mener han.

Vil tilby hjelp istedenfor straff

I dag blir unge med såkalt risikofylt atferd kalt inn til bekymringssamtaler med sine foresatte og politi.

Men i forslaget til den nye rusreformen skal personer som blir tatt med mindre mengder narkotika ikke bli straffet.

I stedet skal ungdommene få helsehjelp og samtale med en rådgiver i kommunen. Disse møtene er pålagt. Ungdom under 18 år kalles inn sammen med foresatte til første del av samtale.

Videre oppfølging blir frivillig

Andre runde er derimot et frivillig tilbud om helsehjelp. Ungdom helt ned til 16-årsalderen kan dessuten velge om de vil ha med foresatte eller gå alene.

Det skal ikke være noen sanksjoner ved å ikke møte opp i andre del.

– Hvis det hadde vært frivillig på daværende tidspunkt, så hadde jeg antakeligvis takket nei, sier «Petter».

Han fikk nemlig valget mellom bot og anmerkning på rullebladet – eller ruskontrakt. Han gikk for det siste. Det reddet framtida hans, forteller «Petter».

Merker at de som debuterer blir yngre

Flere fagfolk deler denne bekymringen. De er uroa for at forslaget til den nye reformen vil gjøre oppfølgingen mer frivillig for ungdom.

Til ungdomskontakten i Stjørdal i Trøndelag kommer de som velger å inngå ruskontrakt. Her blir de fulgt opp med veiledning og ukentlige urinprøver.

De siste tre årene har pågangen økt – og debutantene blitt stadig yngre.

– Vi har inntrykk av at det er flere som prøver ulike stoffer enn tidligere, og at de er yngre og kanskje mer ukritiske i bruken, sier Marit Frydenlund i ungdomskontakten i Stjørdal.

Marit Frydelund, koordinator Ungdomskontrakten i Stjørdal kommune

FÅR INN STADIG FLERE: De siste årene har koordinator for ungdomskontakten i Stjørdal kommune, Marit Frydenlund, fått inn flere og stadig yngre rusdebutanter.

Foto: Morten Andersen / NRK

Mener ungdommen er glemt

Frydenlund sier hun er bekymra for at de ikke får fanget opp de unge tidlig nok.

– En ungdom som har startet å eksperimentere med rus ser ikke konsekvensene og synes kanskje alt bare er fint og flott til å starte med – og det er det kanskje også. Da er det vanskelig å se at man kanskje trenger noe hjelp og oppfølgings, sier hun.

I tillegg mener Frydenlund at tiltakene i forslaget til den nye reformen passer bedre for dem som allerede er veletablerte rusmisbrukere, enn for de unge.

– Ungdommene er kanskje litt glemt. At man tenker samme tiltak for en som er 12-13 år, som en på 50 år, mener vi er feil.

Politiet frykter avkriminalisering

Også politiet er bekymret. Lensmann Kjetil Ravlo i Værnes lensmannsdistrikt er redd den nye rusreformen tar fra politiet viktige verktøy for å bekjempe rusmisbruk.

– Rusreformutvalget foreslår jo en avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika. Det betyr at straffelovens bestemmelser ikke kan brukes, sier Ravlo.

Han sier ransaking er et viktig virkemiddel for at politiet får avdekket alvorligere kriminalitet, men også andre unge rusmisbrukere.

Kjetil Ravlo, lensmann, Værnes lensmannsdistrikt

BEKYMRET: Kjetil Ravlo, lensmann i Værnes lensmannsdistrikt, er bekymret for at bruk og besittelse av narkotika avkriminaliseres.

Foto: Morten Andersen / NRK

– Viktig at de ikke slutter å pågripe

Politiet skal reagere like ofte som de gjør i dag, sier Trine Funder Amundal. Hun er spesialist i rusmedisin ved St. Olavs hospital og sitter i utvalget som har skrevet forslaget til ny rusreform.

– Det er viktig at de ikke slutter å pågripe for besittelse og bruk slik at helsevesenet kan tilby hjelp. Det vil gi mulighet til å komme tidlig inn og gi god informasjon, gjerne før personene utvikler et alvorlig rusproblem, sier Amundal.

Ved mistanke om salg og øvrig kriminalitet vil det som tidligere være straffelovens paragrafer som trer inn. Det er ikke foreslått endringer i denne, forklarer Amundal.

– Det er viktig å understreke at bruk og besittelse av narkotika fortsatt er ulovlig. Det er politiets reaksjon, dersom man blir tatt for besittelse og bruk, som skal endres fra straff til helsehjelp, sier hun.

Takknemlig for at han ble tatt

I dag er «Petter» takknemlig for at han ble tatt av politiet og havnet på ruskontrakt – under det han kaller frivillig tvang. Han er nå i full jobb, og snart fullfører han også utdanningen.

– Nå er jeg kjempeglad for at den muligheten jeg fikk til å komme tilbake som en normal person.

Forslaget til ny rusreform er ute på høring til 15. mai og skal deretter behandles i regjeringen.