For de fleste av oss er påska feriedager med familie og venner, med fine turer og kos. For andre er påska ensomhet. Den kan være nesten like ille som jula.
- Høytidene er kjennetegnet av at det blir stille. De vanlige tingene skjer ikke lenger. Man føler at alle andre har noen å være sammen med, sier Sveinung Tennfjord, daglig leder i Kirkens SOS i Trøndelag.
100 frivillige
I de to trøndelagsfylkene bruker 100 frivillige deler av påska til å svare telefonen når ensomme, ulykkelige mennesker er på tråden.
- Vi tenker at den beste medisinen er å snakke med et annet menneske. Vi tilbyr ikke profesjonell hjelp, men et medmenneske å snakke med. De som svarer telefonen for oss er helt vanlige mennesker, som er kurset i å snakke med andre.
Rundt fem prosent av samtalene som kom inn til telefonnummeret 815 33 300 i fjor, kom fra mennesker med selvmordstanker. Slike samtaler kan være en utfordring for oss, sier Tennfjord.
- Noe over 60 samtaler i fjor ble betegnet som alvorlige. I slike samtaler tilbyr vi hjelp ved at vi ringer 113. Men da må de oppgi identiteten sin. Vi ser ikke numrene til de som ringer, og vet ikke hvem vi snakker med.
