I fjor ble det registrert 141 branner i norske driftsbygg.
Det er nesten en fordobling fra året før. Og trenden ser ut til å fortsette. Nå frykter Landbrukets brannkomité at 2009 blir et nytt rekordår.
– Det er fortærende. Vi prøver å nå ut med aktiv informasjon, men det ser ikke ut til å hjelpe, sier Jan Elgvang, sekretær i Landbrukets brannvernkomité til NRK.
68 branner i år
Første halvår i år er det registrert 68 branner i Norge, ifølge tall fra Gjensidige forsikring, som dekker 75- 80 prosent av forsikringen til norske bønder.
Disse tallene kan bli noe justert ettersom Gjensidige registrerer i denne statistikken bare branner der forsikringssummen overstiger 50 000 kroner.
– I noen tilfeller nedjusteres beløpet når saken er ferdig behandlet, og forsvinner dermed fra statistikken, sier Elgvang.
Ofret nesten egne liv
I helgen skjedde det igjen. Lørdag fikk politiet melding om en brann i et fjøs på Rognes i Midtre Gauldal. Ifølge politiet var det rundt 60 dyr inne i fjøset, og fem av dem brant inne.
– Jeg følte en inderlig avmakt og jeg var redd, sier sauebonde Harald Rognes.
Mye røyk og høye flammer gjorde det umulig å få ut de siste sauene.
– Vi ofret nesten vår egne liv på å få ut sauene, men mot slutten måtte vi gi opp, sier han.
Verst i Nord- Trøndelag og Hedmark
Det er Nord- Trøndelag og Hedmark som topper statistikken på landsbasis med ni branner i driftsbygg så langt i år.
I 2008 opplevde Nord- Trøndelag 18 branner i landbruket, og dette var en kraftig økning fra 2007, da det bare ble registrert fem branner totalt.
Landbrukets brannvernkomité har ikke noe godt svar på hvorfor akkurat disse fylkene er spesielt utsatt.
– Vi undersøker værstatistikken og spenningsfeil, men foreløpig er det ikke godt å si hvorfor det er så mange branner i disse områdene, sier Elgvang.
(Artikkelen fortsetter under tabellen)
Mangel på kunnskap
Elgvang tror mangel på kunnskap om hva som kreves i et driftsmiljø er den viktigste årsaken til branner i landbruket.
– Bøndene har altfor lite kunnskap om forebyggende arbeid og aktivt brannvern, mener han.
Den enkelte bonde har et stort ansvar når det gjelder brannsikring. Når det begynner å brenne på gården, er det ofte langt til nærmeste brannvesen.
– Derfor er det svært viktig at bøndene lærer seg å bli sitt eget brannvesen, sier Elgvang.
Gammelt utstyr
Norsk landbruk har lenge slitt med gammelt utstyr, men Landbrukets brannvernkomité tror ikke udatert utstyr er den eneste årsaken til økningen av branner.
– De siste årene har vi opplevd en byggeboom i norsk landbruk, og bruken av elektrisk utstyr har skutt i været. Mange bønder installerer elektrisk utstyr som ikke er egnet sier Elgvang.
Elektrisitet får skylda
Strøm og elektrisitet er den hyppigste ildspåsetteren i norsk landbruk i dag, og økningen av elektronisk utstyr må ta mye av skylda for brannene, ifølge Elgvang.
Tidligere startet nesten alle branner utenfor fjøset, men nå ser vi en tendens til at de fleste starter inne i bygningen, sier Elgvang.
– Det bør være like viktig å sjekke det elektriske anlegget som å fore dyrene, sier han.
