Cathrine ble labrotte og fikk livet tilbake

– Det føles som om en kniv står fast bak øyet, og du har så vondt i hodet at du kaster opp.

Slik kjennes det for Cathrine Stadsvik (51) å ha migrene.

For sju år siden kom de første anfallene. I starten skjedde det bare tre-fire ganger i året og det hadde enda ikke kommet til det punktet at halve måneden hennes skulle gå tapt til migrenen og smertene som fulgte med.

I et hus med store vinduer var løsningen lukkede gardiner, caps og solbriller innendørs.

Likevel var usikkerheten der. For Cathrine visste ikke at det var migrene hun hadde fått.

Etter å ha hatt arbeidstittelen hotelldirektør i 18 år, nå ved Comfort Hotel Park, valgte hun å gi seg selv en ny utfordring.

Forsøksperson for migreneforskning.

– Veldig sårbare for lite søvn

Hun var én av 84 forsøkspersoner som nylig var med på Migrenefysiologi-prosjektet (MIGFYS). Et forskningsprosjekt hvor de i 2020 ønsket å se nærmere på sammenhengen mellom migrene og søvn.

Forsker ved prosjektet, Martin Syvertsen Mykland, mener det aldri tidligere er gjort lignende undersøkelser. Et prosjekt som ønsket å finne svar på om søvn påvirker migrenen, hva som kan være årsaker til migrene og om det egentlig har noe å si når på døgnet du vanligvis får anfall.

Svært redusert hjernekapasitet ved mindre søvn

Hvis folk med migrene sov mindre enn det som er dagens anbefaling på sju-ni timer, så funket hjernen mye dårligere etter endt migreneanfall. Den funket faktisk like dårlig som hvis en frisk person skulle døgnet, altså ingen søvn i det hele tatt.

– Nå har vi klart å vise at hvis personer med migrene sover litt mindre under et anfall, så får de en redusert hjernefunksjon like etter anfallet, sier Mykland.

Nye mekanismer som kan forårsake migrene

Hva det er som leder opp til et anfall, og hva som forårsaker det, er ei heller en enkel nøtt å knekke. Under studien har de klart å avdekke nye mekanismer i hjernen, som leder til starten av et anfall.

Hjernen har en mekanisme som fungerer som en bremsefunksjon. Den har i oppgave å forhindre at nerveceller sender signaler, men endrer seg altså før migreneanfallet starter.

– Dette kan skyldes at stress- og søvnsenteret dypt i hjernen mister kontroll. Dette kan være mekanismer som forårsaker migrenen.

At stress påvirker er noe Cathrine kan bekrefte med en rungende latter. I tillegg er søvn og mat de største triggerne for et migreneanfall for henne.

Forskjell på anfall når du sover og når du er våken

Et tredje og siste viktig funn, ifølge Mykland, er tilstanden du er i når anfallet inntreffer.

– Om du vanligvis får anfall under søvn eller på natta, kan det tyde på at du har andre mekanismer som gir deg din migrene, enn hvis du vanligvis ikke får migrene når du sover.

Fram til nå har det ikke vært skille på om du får et anfall under søvn eller i våken tilstand, men nå tror forskerne at dette kan bli viktig å tenke på i fremtiden når de skal sette en diagnose eller velge ut behandling.

– Betydelig mye lidelse

Studien fikk nylig publisert resultatene sine i tidsskriftet Cephalalgia.

– Viktigheten av søvn har ikke blitt like godt undersøkt før, som det har blitt gjort her av forskerne.

Det mener professor og overlege ved Lund universitet i Sverige, Lars Edvinsson.

Arbeidet har imponert svensken, som stadig forteller sine pasienter hvor viktig det er med søvn, og å ha et teknofritt soverom.

Mykland forteller at de nå skal diskutere hvilke råd de nå vil gi pasientene som følge av de nye funnene.

– Først ser vi på om vi kanskje skal legge enda mer vekt på det å forsøke å opprettholde mest mulig normal søvn. Kanskje også enda mer søvn enn vanlig, sånn at man kan fungere bedre i etterkant av et anfall.

15 prosent av alle voksne i verden har migrene. For folk under 50 år så er migrene øverst på lista over sykdommer som gir mest redusert funksjon.

– Det gjelder alle sykdommer for hele kroppen, ikke bare nervesykdommer.

Mykland understreker også den store påkjenningen sykdommen gir.

– Migrene gir betydelig mye lidelse, smerte og andre symptomer. Det er viktig å formidle byrden det har for hver enkelt og for samfunnet.

– Hvorfor er dette viktig informasjon å dele med samfunnet?

– Jeg tror det eksisterer mange myter og oppfatninger om migrene. Det er mange som har en alvorlig form for migrene som gir en betydelig redusert funksjon.

Mykland mener at migrenen for noen blir så alvorlig at det gir tap for samfunnet i form av redusert arbeidskapasitet, sykdom som holder de tilbake fra arbeid og aktiviteter.

– Men så blir de ikke trodd. Dette er noe som igjen kan påføre økt byrde hvis det ikke er forståelse eller tilrettelegging rundt dette.

– Så vondt går det ikke an å ha det

– Det var egentlig verst til å begynne med, når man ikke visste helt hva det var. Jeg trodde jo det var noe alvorlig galt med meg.

Cathrine klarte ikke å slå seg til ro med at noen dager bare ble sånn, og at dette var noe hun nå var nødt til å komme seg igjennom.

«Ta deg sammen, så vondt går det ikke an å ha det. Ta deg noen hodepinetabletter, vent litt og så går nok det her helt sikkert over.»

– Men det gjør jo ikke det.

Etter at hun ble med på studien, falt brikkene på plass. Studien resulterte ikke bare i tre viktige funn for migrene, men at Cathrine fikk en diagnose.

Selv om hun ikke blir kvitt migrenen, har livskvaliteten fra medisinering og kunnskapen om hva som trigger snudd hennes liv til det bedre.

– Medisinen tar bort det verste av smerten, slik at jeg klarer å være arbeidsgiver, mor og kollega.