Norge får stryk i ny rapport: – Kan i verste fall utsette pasienter for farlig behandling

En ny undersøkelse viser at det ikke finnes noen god oversikt over resultat av norske kliniske studier.

En mann får satt vaksine som en del av en klinisk studie i utviklingen av en vaksine mot Covid-19 ved Washington Health Research Institute.

PRØVER UT NYE LEGEMIDDEL: En klinisk utprøving gjennomføres for å finne ut hvordan et legemiddel virker, hvilke bivirkninger det har, og hvordan det omsettes i kroppen. Bildet viser utprøving av vaksine mot covid-19.

Foto: Ted S. Warren / AP

Det å bidra til at forskning går framover, handler blant annet om å stille egen kropp til utlån. Og hvert år gjør mange nordmenn nettopp dette. Slik kan forskere blant annet finne ut hvilke medisiner som gir god og dårlig effekt.

Men en viktig forutsetning for denne type forskning, er at resultatene blir gjort tilgjengelige i etterkant.

Og her får Norge strykkarakter.

I en ny rapport heter det at det ikke finnes noen god oversikt over resultatene av norske kliniske studier. Man vet ikke om resultatene er positive, negative eller om forskningen i det hele tatt er ferdigstilt.

– Dette kan i verste fall føre til at norske pasienter får dårlig og farlig behandling. Det gir en skjev framstilling av kunnskapsbildet vårt. Det sier Jan-Ole Hesselberg i Stiftelsen Dam, som finansierer norsk helseforskning. De utgir rapporten i samarbeid med TranspariMED.

– Graverende

Siden 2004 er 204 studier på nye medisiner startet opp av de 13 største forskningsinstitusjonene i Norge. Kun seks av dem er avsluttet på riktig måte.

All klinisk forskning på legemidler og medisin skal nemlig registreres i en europeisk database, kalt EudraCT. Dette er Norge forpliktet til å gjøre gjennom et EU-regulativ.

I den nye rapporten kommer det fram at verken forskningsinstitusjonene eller Statens legemiddelverk jobber for å sikre at dette skjer.

Sammenlignet med andre land i Europa, ligger Norge på et bunnivå.

– Det er graverende at sentrale institusjoner ikke følger opp disse forpliktelsene, sier Hesselberg til NRK.

Programsjef i Stiftelsen Dam, Jan-Ole Hesselberg.

BEKYMRET: Jan-Ole Hesselberg, programsjef i Stiftelsen Dam, sier de er bekymret for den dårlige utviklingen.

Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten/Stiftelsen Dam

Oslo og Bergen er verst

Det er de største sykehusene og universitetene i landet som forsker mest på legemidler. Det er også blant disse aktørene man mangler flest resultat.

Ifølge Hesselberg er man helt avhengig av en god database for å vite hvilken forskning som foregår, for å finne skjevheter blant studier som ikke publiseres og for at andre forskere kan se hva som gjøres på deres felt.

– Vi vet at resultater som ikke fremmer karrierer eller kommersielle interesser har en tendens til å bli liggende i skrivebordsskuffen.

Ønsker ikke å skjule resultatene

Oslo universitetssykehus ligger på toppen av listen og mangler flest registrerte resultat, totalt 44 stykker.

– Registreringen, som går via Statens legemiddelverk, er ganske komplisert. Vi har fått tilbakemeldinger om at noen sliter med dette. Men hovedårsaken er at vår bevissthet ikke er tilstrekkelig. Det sier Erlend B. Smeland, som er direktør for forskning ved sykehuset.

Han understreker at de ikke ønsker å skjule studiene for offentligheten.

– Man er jo bekymret for at kliniske studier med dårlige resultat ikke blir publisert. At mangel på resultater gir en skjev framstilling offentlig. Men hos oss har vi et stort trykk på at alle studier skal publiseres. Det gjelder også studiene vi ikke har sluttrapportert, sier direktøren til NRK.

Apotekhyller med diverse medisiner.

GIR KUNNSKAP: Det er viktig at all medisinsk forskning blir registrert, slik at kunnskapsgrunnlaget for valg av legemiddel blir riktig.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Tar kritikken på alvor

Ved St. Olavs hospital og NTNU tar de kritikken på alvor. Det sier Pål Romundstad, som er prodekan for forskning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap.

– Vi mener alle studier som innebærer forsøk på mennesker og pasienter bør ende med et resultat i ettertid.

Han tror imidlertid at resultatene er publisert i ulike tidsskrifter, men at man mangler den ferdige registreringen.

– Denne rapporten viser at vi har arbeid å gjøre, sier han.

Romundstad tror alle må dele på ansvaret for den sviktende rapporteringen – både forskerne, institusjonene og Legemiddelverket.

Venter på nytt regelverk

Statens legemiddelverk sier til NRK at de er glad for at den nye rapporten setter et viktig fokus på agendaen. Men at de synes den gir et litt skjevt bilde av virkeligheten.

Karen-Marie Ulshagen er områdedirektør, og sier rapporten omfatter kun et fåtall av norske studier.

– Det kan nok se verre ut enn det egentlig er, men dette er noe vi skal jobbe videre med.

Ulshagen forteller at et nytt regelverk i EU skal være på plass i januar 2022, og at det da vil bli enklere å følge opp forskningsinstitusjonene.

Kan tape mye penger

Stiftelsen Dam, som finansierer norsk helseforskning, mener den nye rapporten er viktig. De håper den bidrar til at praksisen i Norge blir bedre.

Ifølge Hesselberg viser tidligere undersøkelser at medisinsk forskning ofte er bortkastet – nettopp fordi resultat uteblir.

Dette kan blant annet føre til at investeringene i ulike prosjekt ikke lønner seg.

– Dette er en problemstilling som bør holde oss finansiører våkne om natten, sier han.

Gløshaugen, NTNU

TAR SELVKRITIKK: Ved NTNU har de allerede satt i gang tiltak for å bli bedre til å registrere legemiddelstudier i den europeiske databasen.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK