Hopp til innhold

De som økte treningsmengden under korona slet mer med psyken

Blant fysisk aktive var det de som økte treningsmengden mest da koronaen kom, som også fikk størst økning i symptomer på angst eller depresjon.

Jente løper

TRENTE MER - SLET MER: Ny forskning viser at fysisk aktive som økte treningsmengden under pandemien, også fikk mer problemer med psyken.

Foto: Jack Atkinson / Unsplash

– Dette var et uventet funn, sier Audun Havnen.

Han er førsteamanuensis og spesialist i klinisk voksenpsykologi ved Institutt for psykologi, NTNU, og har sammen med Linda Ernstsen ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, forsket på fysisk aktive under koronapandemien.

For også de som er glad i å trene, fikk merke at pandemien var tøff.

Mer angst og depresjoner

Verdens helseorganisasjon sier man bør trene minst 150 minutter ukentlig. De aller fleste som deltok i studien, trente mer enn dette. Gruppen kan altså betegnes som supermosjonister, men studien viser at også disse var sårbare under pandemien.

Forskerne samlet inn de første dataene mellom mars og juni 2020, bare noen måneder inn i nedstengingen, og deretter et halvt år senere.

Resultatene de kom fram til, viste at de som økte treningsmengden hadde størst økning i symptomer på angst og depresjon. Både kvinner og menn som økte aktivitetsnivået hadde nemlig høyere risiko for angst, og kvinner som trente mer hadde i tillegg en økt risiko for depresjon.

– Dette var spesielt interessant, og det viser at også de var sårbare for psykiske plager under pandemien, sier Havnen.

Audun Havnen

Forsker ved NTNU, Audun Havnen.

Foto: NTNU

Lignende funn i Sverige

Kvinner hadde mer psykiske plager enn menn. Det var jevnt over en økning i psykiske plager i utvalget gjennom pandemien, og også de som trente mindre hadde mer psykiske problemer.

For kvinnene som trente mindre slet mest med depresjon, og menn som trente mindre slet mer med både angst og depresjon.

Likevel var det gruppen som trente mer som hadde den største økningen, og nå prøver Havnen og hans kolleger å finne ut hvorfor.

– Vi vet ikke om det er sånn at økt fysisk aktivitet gir mer angst og depresjon, eller om det faktisk er omvendt. At de som er mer sårbare for psykiske plager, kompenserer med å trene mer, og at det er den effekten vi fanger opp.

En lignende studie fra Sverige, kan også si noe om hvorfor dette er en utsatt gruppe.

– En svensk forskningsstudie viste at kvinnene som var raskest i mål på Vasaloppet, hadde økt risiko for angst. Så det kan virke som det kan være en sårbarhet til personer som er ekstremt aktive.

Les også: Hvordan leve lengst mulig? Måten du tenker på kan spille en stor rolle

En kvinne står med ryggen til kamera med hendene i været. Hun ser utover en skog i soloppgang.
En kvinne står med ryggen til kamera med hendene i været. Hun ser utover en skog i soloppgang.

Bra med trening

Havnen vil likevel understreke at de som holdt seg fysisk aktive under pandemien, kommer bedre ut enn resten av befolkningen.

Fysisk aktive sliter jevnt over mindre med depresjon og angst

– 9 prosent i vår studie slet med psykiske plager som angst, mens det var 14 prosent i normalbefolkningen, sier Havnen.

Les også: Er du en jogger? Da kan denne studien gi deg en overraskelse

Kvinne som løper.
Kvinne som løper.

«Glemt» gruppe?

De 855 deltakerne i studien var medlemmer av organisasjonen Kondis, som representerer folk som driver med kondisjonsidrett.

Visepresident Bodil Brå Alsvik, sier funnene er overraskende og interessante.

– Det skaper interesse og nysgjerrighet fra vår side, for å kunne bidra å gi denne gruppen mer oppmerksomhet.

Hun syns det er vanskelig å vite hvorfor de som økte treningsmengden mest fikk størst økning i symptomer på angst og depresjon

– Men det kan jo ha en sammenheng med at de som trener mye fra før er over gjennomsnittet opptatt av egen fysisk og psykisk helse. At man er mer var for forandring som kan påvirke egen helse.

Hun mener det er viktig at denne gruppen nå er forsket på.

– I folkehelsearbeidet generelt er vi mest opptatt av å få alle i aktivitet, med særlig fokus på de som strever med å komme seg opp fra godstolen. Så det er absolutt et poeng at dette kanskje er en gruppe man tenker har alt på stell.

Bodil Brå Alsvik

Visepresident i Kondis, Bodil Brå Alsvik.

Foto: Privat

Siste fra Trøndelag