Ofte i kontakt med PST: Sikkerheten er skjerpet ved universitetene

– Vi har skjerpet IKT-kontrollen og ansatt flere fra politiet og Forsvaret for å skjerpe hverdagsberedskapen.

Det sier Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU i Trondheim.

NTNU har hatt flere uheldige saker de siste årene, der sikkerhetsrutinene er blitt satt på prøve.

Spionsaken ved Universitetet i Tromsø gjør at sikkerheten ved norske universitet og høyskoler igjen er i søkelyset.

PST pågrep nylig og internerte en brasiliansk gjesteforsker de mener er russisk spion. Mannen skal ha skaffet seg informasjon om norsk politikk i nordområdene.

Påstandene fra tidligere etterretningsveteran Ola Kaldager om at universitetssektoren er naiv, blir blankt avvist av NTNU-rektor Anne Borg.

Ikke naive

– Universitets- og høgskolerådet (UHR) er svært bevisst på balansen mellom internasjonalt kunnskapssamarbeid og nasjonal sikkerhet, sier Borg til NRK.

Borg, som også er styremedlem i UHR, leder nå en arbeidsgruppe som er satt ned for å jobbe spesielt med dette.

– Frem til invasjonen i Ukraina var Russland et av de prioriterte landene å ha forskningssamarbeid med. Nå er dette endra fullstendig, og alt institusjonelt samarbeid med russiske institusjoner avsluttet fra norsk side.

Organisasjonen er i jevnlig dialog med myndighetene om hvordan ivareta samfunnssikkerhet og internasjonalt samarbeid om forskning og høyere utdanning.

Skjerpet sikkerheten

Ved NTNU jobbes det kontinuerlig med risikohåndtering.

Flere uheldige hendelser i 2018 og 2019 førte til at universitetet skjerpet sikkerheten betydelig.

Saken der en tysk-iransk professor ga iranske gjesteforskere tilgang til avansert laboratorieutstyr ved NTNU har også bidratt til dette.

Påtalemyndigheten mener dette kan ha bidratt til å utvikle Irans militære evne, noe professoren avviser.

Saken er behandlet i Oslo tingrett, og dom er ventet om kort tid.

– Nå har vi en skjerpet adgangskontroll, og har mer styr på hvem som slipper inn ved avanserte laboratorier for å bruke avansert infrastruktur, sier Haugstad.

Grundigere bakgrunnssjekk

Ved rekruttering av utenlandske statsborgere gjøres det nå en grundigere bakgrunnssjekk, og universitetsledelsen har jevnlig møter med PST.

– Dette for å være sikker på at vi får nødvendig informasjon, og at vi har en felles forståelse for trusselbildet. Der er vi et helt annet sted nå enn for fire år siden.

NTNU har etter en slik bakgrunnssjekk måttet avvise sterke søkere fra land som står på PST liste over såkalte høyrisikoland.

– Ikke fordi vi har en mistanke, men fordi vi ikke kan verifisere at vedkommende er trygg.

Nyheten om den spionmistenkte forskeren som ble pågrepet i Tromsø og internert har vakt internasjonal oppsikt.

Før han kom til Norge tok han en master ved Universitetet i Calgary, noe som blir bekreftet overfor allmennkringkasteren i Canada, CBC.

Ikke overrasket

Historiker Ian Garner, som jobber med russisk kultur og krigspropaganda i Canada, har hørt historien og er ikke overrasket.

– Disse personene som ender opp i slike sensitive posisjoner har en sjanse til å påvirke retning og debatt hos personer som jobber med myndighetene. De trenger ikke sikkerhetsklarering for å jobbe på disse institusjonene, sier Garner til CBC.

Ifølge Garner er tilgangen til vestlige universiteter og lignende institusjoner lett for internasjonale studenter.

– Det er en enkel oppgave for russiske myndigheter å lage falske dokumenter og vise til falsk kunnskap, som en trenger for å komme seg inn på disse programmene.

Garner mener det er opp til sikkerhetsmyndighetene å stoppe dette.

– Vi må bestemme oss for hvorvidt vi skal tillate folk å komme risikofritt eller med risiko til institusjonene våre. Om vi tillater det har vi ansvar for å gjøre bedre sikkerhetssjekker om hvem som kommer hit. Spesielt når Russland bruker illegalister, sier Garner til CBC.

Forskrift revideres

Eksportkontrollforskriften, som regulerer dette i Norge, skal nå revideres og har vært ute på høring.

Forskriften skal blant annet motvirke at land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med utnytter våre kunnskapsmiljøer, og får tilgang til sikkerhetsbelagt kunnskap.

Skal NTNU opprettholde sin status innenfor teknologi og vitenskap, er samarbeid med internasjonale forskningsmiljø av stor betydning.

– Ved mitt fakultet er 40 prosent av phd-studentene norske, 60 prosent kommer fra andre land. Mange av dem kommer fra land som Russland, Kina og Iran.

Det sier Olav Bolland, dekan ved fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU.

Spionasje finnes over alt

Selv om de passer på ikke å utlevere for mye informasjon, er det en vanskelig balansegang.

Ved hans fakultet er det mye undervisning innenfor felt som berører kritisk infrastruktur i Norge.

– Vi må regne med at det er aktører som ikke bare vil oss godt. Spionasje er noe du finner over alt, og vi må regne med at det finnes spioner både i Norge og ved NTNU som vi ikke er klar over i dag.

Bolland merker en økende interesse for enkeltpersoner fra PST.

Det er også en del kontakt mellom de internasjonalt ansatte og deres ambassade i Norge.

NTNU-direktør Bjørn Haugstad er tydelig på at de er helt avhengig av fortsatt å kunne rekruttere internasjonalt.

– Kunnskapsdeling og åpenhet ligger i vårt DNA. Hemmelighold er noen ganger helt nødvendig, men noe som bryter med hvordan vi ønsker at det skal være.