Hopp til innhold

«Borger­lønn» for unge: – Burde vært på plass for mange år siden

Det har vært en kamp for Jørgen Evensen (32) å komme dit han er i dag.

Jørgen Evensen er glad for en forenkling av stønadene fra Nav

ENKLERE: Jørgen Evensen er en av de som heier på en forenkling av Navs stønader.

Foto: Morten Andersen / NRK

Nav Trondheim jobber med prosjektet «Et enklere Nav», som tidligere har blitt sammenlignet med begrepet borgerlønn.

Borgerlønn, også kalt garantert grunninntekt, er en statlig utbetaling til borgere uten noen forbehold.

– Dette vil ikke være «lønn» eller «borgerlønn» uten krav til mottakerne, sier leder i Nav Falkenborg, Unni Valla Skevik.

Les også Adrian (14) fikser ikke skolen – blir likevel headhunta til jobber

Adrian Hanssen drar en fisk opp i båten.

Likevel har prosjektet en viss likhet til borgerlønn.

Forslaget går ut på at unge under 30 år som ikke er i utdanning eller arbeid, kun er nødt til å levere én søknad, istedenfor å søke på flere støtteordninger med ulike vilkår.

Beløpet som utbetales skal være på et nivå de unge kan leve av. Forbeholdt at de følger Navs plan og tiltak.

Det blir første gang et slikt prosjekt prøves ut i Norge.

– Det viktigste for oss når unge kommer til Nav, er å hjelpe de med å komme ut i arbeid eller utdanning. Da er det viktig at vi rydder opp i ytelsene.

Det sier leder i Nav Lerkendal, Sølvi Margrethe Dahlen.

Leder i Nav Lerkendal, Søvli Margrethe Dalen.

Leder i Nav Lerkendal, Sølvi Margrethe Dahlen, mener det er viktig å rydde opp i Navs ytelser.

Foto: Morten Andersen / NRK

Kronglete veg

Jørgen Evensen (32) har fullført det første året som lærling etter å ha gått arbeidsledig i ett og et halvt år.

Han forteller at vegen dit han er nå, har vært kronglete.

– Jeg var innom dagpenger før jeg begynte i praksisjobb, sier Evensen.

Les også Halverte lønna og fikk mer fritid: – Det går jo faktisk an

Nedvekst, motvekst, vekstfri: Lisa Løvdahl på Svartlamoen i Trondheim.

Men da han startet i praksisarbeidet, kunne han ikke lenger motta dagpenger ettersom han da var i jobb.

– Da måtte jeg søke til et kvalifiseringsprogram. Ettersom det kunne ta litt tid, måtte jeg også søke om tiltakspenger så jeg hadde noe i venteperioden.

Da Evensen fikk tiltakspenger, viste det seg at det var for lite.

– Så da måtte jeg søke sosialhjelp oppå det igjen mens jeg fortsatt ventet på svar fra den første søknaden jeg sendte.

Jørgen Evensen er glad for en forenkling av Navs stønader

Jørgen Evensen sier at vegen dit han er nå, har vært kronglete.

Foto: Morten Andersen / NRK

Det viktigste i livet

Evensen forteller at man i en økonomisk sårbar situasjon kun tenker på økonomi uansett hvor man er eller hva man driver med.

– Økonomi er det viktigste i livet. Du tenker kun på hvordan ting skal gå rundt. Det er økonomi konstant i hodet, hele tiden.

– Det burde vært på plass for mange år siden. Det er merkelig at de først nå tenker på det, sier Evensen om prosjektet «Et enklere Nav».

På tross av den kronglete vegen Evensen har måtte gå, har han klart å skape en god hverdag.

– Nå går det kjempebra. Jeg er lærling som industrirørlegger, og skal bli pappa i mai. Det endte godt til slutt, men det tok sin kamp, sier Evensen.

Les også Før han ble 18 år flytta Patrik 14 ganger – hvor mange som har det som han vet vi ikke

Patrik står og lener seg mot den oransje katta.

Heier på prosjektet

Stortingsrepresentant, Mímir Kristjánsson (R), er veldig positiv til Nav Trondheims prosjekt.

– I utgangspunktet er man skeptisk til «borgerlønn», men dette prosjektet synes vi er veldig positivt.

Kristjánsson trekker frem at systemet som er brukt til nå ikke fungerer, og mener det er viktig å tenke nytt.

– Når man er syk og trenger stønad, vil en trygg ordning som dette uten et diagnoseløp være positivt, sier han og fortsetter:

– Men det er viktig at stønaden ikke blir mindre enn hva målgruppen får nå, som i utgangspunktet er håpløst lite.

Mímir Kristjánsson

Rødt-politiker, Mímir Kristjánsson, heier på prosjektet «Et enklere Nav».

Foto: Truls Dydland

Kristjánsson mener en mer tillitsbasert strategi vil gagne alle.

– Det sparer årsverk og mye arbeid ved å samordne stønadene, i tillegg til at målgruppen ikke blir nødt til å jakte diagnoser for å få hjelp.

Må ikke bevise sykdom

Planen er at det fortsatt vil være et krav om plan og tiltak i samarbeid med Nav og andre hjelpeinstanser for de som er kvalifisert til å motta stønad gjennom prosjektet.

Mange unge havner i dag på arbeidsavklaringspenger og i prosjektet ønsker de å redusere fokuset på helseutfordringer.

– Vi ser det som uheldig at det første du må gjøre når du trenger hjelp, er å dokumentere hvor syk du er, sier Skevik.

Leder i Nav Falkenborg, Unni Valla Skevik

Leder i Nav Falkenborg, Unni Valla Skevik, mener prosjektet kan bidra til økt trygghet hos unge mennesker som faller utenfor.

Foto: Morten Andersen / NRK

Hun mener et mindre helsefokus og fortgang i økonomisk hjelp vil skape større trygghet hos de unge som faller utenfor.

– I dag er det mange forskjellige stønader med forskjellige vilkår. Det skaper både usikkerhet og frustrasjon, sier Skevik og legger til:

– Å ha en usikker økonomi preger resten av livet. Hvis vi får økonomien på plass tidlig, kan mottakerne fokusere på vegen videre.