Slik kan hvalene bidra til å redde verden fra klimakatastrofe

Det kan høres søkt ut at det hvalen spiser – og senere kvitter seg med, skal ha noen som helst betydning for klimaet på kloden. Men – alt henger sammen med alt.

Det har aldri levd et større dyr på kloden enn blåhvalen. Andre bardehvaler som knølhval, grønlandshval og gråhval er ikke smågutter de heller. Selv vågehvalen vi jakter på kan bli noen tonn. Det er klart det krever litt mat.

Nå har forskere funnet ut at hvaler spiser tre ganger så mye som vi har trodd, og det betyr mye for livet i havet.

Mye mat betyr mye dritt

At de spiser mer betyr også at de driter mer enn vi har trodd. Hvalbæsj er en viktig kilde til næringsstoffer i åpent hav. Det gjødsler økosystemer som binder karbondioksid. De bidrar med andre ord til å hindre global oppvarming.

– Våre funn viser at dersom vi fikk bestanden tilbake til nivået på begynnelsen av forrige århundre, så ville vi fått tilbake en stor del av de funksjonene havets økosystemer har for å hindre global oppvarming.

Det sier Nicholas Pyenson, kurator ved verdens største museum, amerikanske Smithsonian.

– Det vil ta noen tiår, men det er et tydelig tegn på den viktige rollen store hvaler har for miljøet på planeten vår, sier han.

Grundige målinger

Men vi er i en ond sirkel. Kloden blir varmere, havene tar opp mer varme og blir surere. Det truer blant annet maten til hvalene og mange av artene har ikke kommet seg etter omfattende hvalfangst.

Tidligere beregninger av hvor mye en hval på mellom 10 og 30 meter spiser, har nærmest vært gjetninger beregnet ut fra noen få individer, sier marinøkolog Matthew Savoca. Han er en av forskerne bak studien som er publisert i Nature.

Nå har forskerne gjort beregninger basert på data samlet fra 321 merkede hvaler fra både Stillehavet, Atlanterhavet og Sørishavet gjennom nesten 10 år.

På ryggen har hvalene hatt måleutstyr som forskerne beskriver omtrent som en smarttelefon. Kamera, mikrofon, GPS og bevegelsessensorer har fortalt forskerne hvor ofte og mye hvalene har spist.

Et eksempel fra Stillehavet viste at en blåhval spiste 16 tonn krill hver dag, en retthval i Nord-Atlanteren spiser omtrent fem tonn dyreplankton hver dag, mens en grønlandshval hiver innpå rundt seks tonn daglig.

I et større økosystem betyr det at alle knøl-, blå- og finnhvalene som lever fra Mexico, opp langs vestkysten av USA til et stykke opp i Canada, setter til livs omtrent 6 millioner tonn fisk, krill, plankton og blekksprut hvert år.

Og de har neppe noe særlig dårlig samvittighet for å drite i badevannet vårt. Heldigvis kan man si. For hvalbæsjen resirkulerer særlig mye av mineralet jern. Det er spesielt viktig for fotosyntesen i havoverflata.

Planktonparadokset

Intensiv hvalfangst tok i forrige århundre livet av mellom to og 3 millioner hval. Basert på de nye funnene, har forskerne beregnet hvor mye mat det krevde med slike mengder av de store havpattedyrene. Vågehval, blåhval, finnhval og knølhval i Sørishavet spiste omtrent 430 millioner tonn krill hvert år på begynnelsen av 1900-tallet.

Det betyr at da det var mange flere hvaler som gaflet i seg krill, var det mye mer krill. Forskerne kaller det planktonparadokset. Når hvalene som spiste krillen forsvant, forsvant også krillen.

– Det gir egentlig ikke mening før du innser at hvalene opptrer som mobile krillproduksjonsfabrikker. Dyr på størrelse med store fly spiser og driter langt fra land i et system som mangler jernmineral. De gjødsler prosessene som skaper de riktige miljøene og økosystemene, sier Mattew Savoca.

– Det som ligger til grunn for resultatene i studien er at hvaler, som spiser store mengder føde, dermed frigir næringsstoffer det finnes begrensede mengder av. Det sier Torkild Bakken, forsker på marin biosystematikk ved NTNU i Trondheim.

Han peker på at om en komponent forsvinner, kan det påvirke økosystemet på helt andre måter enn det som først så ut til å være logisk å tenke seg.

– Et mangfold av arter som lever i dyphavet, er avhengig av å få tilført næringsstoffer. Planteplankton i overflaten driver fotosyntese som dyreplankton lever av, dyreplankton frigjør næringsstoffer – som andre igjen spiser.

Kan hvalene redde verden?

Studien, som er publisert i Nature, hevder at det å få hvalbestanden tilbake til tidligere nivå kan gjenskape prosesser i havet som kan binde enorme mengder CO₂ og dermed bidra til å dempe den globale oppvarmingen. De har gjort beregninger som viser at man bare i Sørishavet kan fange og lagre 215 millioner tonn karbon.

– Resultatene viser at hvalenes bidrag kan være på linje med det skog på hele kontinenter kan fjerne av karbon fra atmosfæren. Det kan være en naturlig klimaløsning, sier Nicholas Pyenson.