– Jeg skjønte ikke at jeg var syk, sier Marianne Kristiansen fra Grong.
Det er bare en snau måned siden hun fikk påvist cøliaki – en diagnose som kom som en liten overraskelse.
Kristiansen hadde riktignok hatt diverse helseplager og betennelser i kroppen. Likevel hadde verken hun eller legene mistenkt cøliaki, fordi hun ikke hadde de vanlige symptomene med vekttap og mageproblemer.
– Men i etterpåklokskapens lys falt ting litt på plass for meg. Det var en aha-opplevelse.
Og Kristiansen er ikke alene.
Kan nærme seg 1000 med nyoppdaget cøliaki
Hun fikk påvist diagnosen etter å ha deltatt i Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT).
Helt siden 80-tallet har HUNT samlet inn helsedata fra befolkningen i Nord-Trøndelag, med det formål å kunne forske på forskjellige aspekter ved folkehelsen.
Nå har HUNT testet 56.000 personer for cøliaki. De vil finne ut hvor mange som faktisk lever med sykdommen.
Selv om undersøkelsen er gjort på kun trøndere, vil mengden deltakere gjøre at resultatene kan gi et bilde av hvordan det står til med resten av befolkningen også.
Hittil har det blitt oppdaget cøliaki hos over 600 personer som ikke var klar over sin egen sykdom fra før. Men det er fortsatt en del prøver som gjenstår å analysere.
– Det ser ut som vi kan nærme oss tusen stykker med nyoppdaget cøliaki, sier Eivind Ness-Jensen.
Han er førsteamanuensis og overlege ved HUNT, og har ansvar for cøliakistudien, som er stor også i internasjonal skala.
FORSKER: Førsteamanuensis og overlege Eivind Ness-Jensen er ansvarlig for cøliakiprosjektet ved HUNT.
Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg / NRK– Vi vet fra tidligere studier at veldig mange ikke har fått en diagnose, sier Ness-Jensen.
– Nå får vi satt diagnosen hos hele befolkningen som har deltatt i undersøkelsen. Vi kan da få et riktig tall på hvor mange som faktisk har denne sykdommen.
Ikke bare læreboksymptomer
Fordi det tar tid å analysere 56.000 prøvesvar, vil ikke de endelige resultatene fra studien være klar før vinteren.
Imidlertid er tendensen tydelig allerede nå: Flere enn man har trodd har cøliaki.
Fra tidligere er det anslått at 1–2 prosent av befolkningen har sykdommen. Ness-Jensen mener tallet vil være betydelig høyere når de får lagt sammen de som har fått påvist sykdommen gjennom studien, sammen med dem som hadde kjent cøliaki fra før av.
SYK TARM: Eivind Ness-Jensen viser fram et bilde av en tynntarm med cøliaki, sammenlignet med en frisk tarm. I den friske tarmen ser man tarmtotter, som i stor grad er det som suger opp næringen fra maten – i den syke tarmen er tarmtottene slettet ut.
Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg / NRKI og med at HUNT har helsedata på mange av deltakerne helt tilbake til 80-tallet, håper forskerne at studien også vil kunne si noe om hvordan cøliaki utvikles.
Når studien diagnostiserer såpass mange som levde uvitende med cøliaki, vil den også kunne kaste lys på hvilke andre symptomer sykdommen kan gi.
– Det er ikke bare de typiske læreboksymptomene med vekttap, diaré og magesmerter, men det kan være ganske beskjedne symptomer, sier Ness-Jensen.
– Tretthet, slapphet, eller at en mangler vitaminer og mineraler i blodet. Da bør det gå opp et lys – kanskje det er cøliaki?
Forhindre beinskjørhet og kreft
Alt dette vil bidra med viktig kunnskap med tanke på å kunne oppdage og ikke minst forebygge cøliaki.
Slik kan man også forhindre mer alvorlige følgesykdommer av at tarmen ikke tar opp nok næring, som er tilfelle med dem med ubehandlet cøliaki.
– Vi ser for eksempel noen som får beinskjørhet fordi de har hatt for dårlig opptak av kalk i tarmen, sier Ness-Jensen.
– I sjeldne tilfeller kan også en type lymfekreft ha utgangspunkt i cøliaki. Det kan oppstå hvis man har levd lenge med cøliaki, har en kraftig betennelse i tarmen over mange år, og ikke spiser glutenfritt.
GLUTENFRITT: Marianne Kristiansen har måttet gjøre seg kjent med et helt nytt sortiment i butikken. Men hun har fått med seg at glutenfrie varer inneholder mye sukker, derfor kommer hun blant annet til å begynne å bake brød selv.
Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg / NRKLettere å spise
Marianne Kristiansen på Grong var ikke sen med å legge om kostholdet etter at hun fikk påvist cøliaki. Hun har fylt opp skuffer og skap med glutenfri mat, frukt og grønt.
– Det er kanskje innbilning, men jeg synes jeg merket en forskjell i munnen min allerede den første dagen på dietten. Det var liksom lettere å spise.
Selv om diagnosen kom uventet, er hun likevel takknemlig for at hun har fått den.
– Slik at jeg kan justere maten, ha god helse og kanskje til og med få bedre livskvalitet, sier Kristiansen.
– Tenk om jeg ikke hadde fått vite dette. Da hadde jeg kanskje gått her og bare blitt sykere og sykere.
