– Vi fant ut at vi var nødt til å få de tilbake til den moderne Marsimartnan. Ikke bare fordi det er 100-årsjubileum, men fordi de er en del av martnanshistorien, sier kultursjef i Levanger, Guri Marjane Sivertsen.
Den historiske martnan
Kultursjef Guri Marjane Sivertsen er fornøyd med at samene er tilbake.
Foto: Celine Stensrud Øi / NRKMarsimartnan kan spores tilbake til vikingtiden, og samene kom ned fra fjellet med varene sine, og solgte og byttet både kjøtt og husflid. Men i den morderne Marsimartnan har de ikke hatt den samme plassen.
– Det er vanskelig å si hvorfor de ikke har vært med, men vi vet jo at den samiske lokalhistorien er underkommunisert. Det er ikke så mange som veit at vi har sørsamisk lokalhistorie i Levanger. Så vi vil løfte frem denne historien nå, sier Sivertsen.
Mer akseptert i dag
Den moderne martnan ble etablert i 1989 etter flere tiår uten. Hvert år fylles Levanger med handelsreisende og besøkende. Jämter fra Innherred, fiskere fra Fosen og handelsmenn fra fjern og nær har hatt en plass sammen med samene. Og i år er de igjen gjenforent.
– En av årsakene til at vi ikke har vært til stede kan jo være fornorskningspolitikken. Men nå er vi mer akseptert i samfunnet og da er det lettere at vi får vise oss frem, sier sørsamen Anne Kathrin Danielsen.
Mange hadde tatt turen til åpninga av Marsimartnan i Levanger.
Foto: Celine Stensrud Øi / NRKEndelig tilbake
– Det var veldig artig å bli spurt om å bli med i år, fordi slekta mi kommer fra fjellområdene rundt Levanger, Verdal og Steinkjer, sier Danielsen.
Sørsamene Anne Kathrin og Isak Danielsen trives på Marsimartnan.
Foto: Celine Stensrud Øi / NRKUnder åpninga av årets Marsimartnan kom ordfører i Levanger Rober Svarva i slede bak et reinsdyr ledet av sørsamene Anne Kathrin og Isak Danielsen.
– Vi valgte å bruke reinsdyr fordi hele familien synes det er morsomt å drive med rein og kunne satse litt på det, og det passer med den samiske historien, sier sørsame Isak Danielsen.
