Hopp til innhold

Venner som bare «klikker» kan ha noe helt spesielt til felles

Har du opplevd å møte en perfekt fremmed, der alt klaffer og vips er dere bestevenner? Forskere mener å ha funnet ut hvorfor dette skjer.

Glade barn

NÅR KJEMIEN STEMMER: Det er sikkert mange grunner til at folk danner vennskap, men ifølge forskning kan det være en viktig faktor vi har oversett.

Foto: Frank May / NTB

Alle hundeeiere vet dette: De firbeinte snuser på hverandre for å finne ut om kjemien er til stede. De lukter hverandre på lang avstand.

Dette er en mekanisme som er godt dokumentert blant landlevende pattedyr. Med unntak av mennesker.

Men er dette fordi vi ikke bruker nesen på samme måte?

Nei, mener forskere. For i en ny studie fra Israel skal forskning vise at folk som har lik kroppslukt, oftere finner kjemien.

– Hos mennesker har ikke luktesansen vært like mye i fokus på grunn av ulike, sosiale tabuer. Dette har ført til at lukt kanskje ikke har en like viktig betydning i vårt sosiale liv, skriver forskerne bak studien.

Samlet inn kroppslukter

Fra før vet man at folk har en tendens til å bli venner med folk som ligner en selv. Både i utseende, verdier og bakgrunn.

Forskerne i Israel ville se om også lukt spilte en rolle i denne sammenhengen. Hva om det er «kjærlighet» ved første sniff, ikke bare ved første blikk?

De gikk ut fra følgende hypotese: Når folk ubevisst lukter seg selv og andre, gjør man små sammenligninger. Deretter trekkes man mot de som lukter mest likt en selv.

For å finne svar rekrutterte de 20 vennepar, som alle sa de hadde «klikket» ved første møte. Ingen av dem skal ha innledet romantiske forhold. I tillegg ble tilfeldige mennesker, som ikke hadde en relasjon fra før, brukt som kontrollgruppe.

Deretter samlet forskerne inn kroppslukter fra samtlige deltagere for å kunne utføre sine eksperiment.

Les også Elsker eller hater du lukten av eplejuice? Det er kun et riktig svar

Lukter på eplejuice.

Måtte unngå karri og kjærester

Alle deltagerne ble bedt om å vaske seg med en uparfymert såpe. De måtte unngå mat som karri og hvitløk. De måtte også sove i en seng uten partner.

Hver natt ble de bedt om å bruke en nøytral bomullsskjorte. Denne sov de i minst seks timer før skjorten ble lagt i en lukket plastpose. Plaggene ble frosset og tint opp en time før selve luktetesten kunne starte.

Lukteprøvene ble utført av vanlige folk, samt en elektronisk nese. Den elektroniske nesen har sensorer som objektivt vurderer de kjemiske signaturene i odøren.

Gruppen med frivillige ble bedt om å lukte på t-skjortene til deltagerne, og deretter subjektivt vurdere likheter og ulikheter.

I begge tilfeller ble det funnet at venneparene luktet mer likt enn de tilfeldige parene i kontrollgruppen.

Les også Liv Eva mistet luktesansen etter korona - slik kan du trene den opp igjen selv

Liv Eva Kirkesæther.

Testet fremmede

Professor Inbal Ravreby, som har ledet studien, var ikke helt fornøyd etter dette ene forsøket. Hun ville også utelukke muligheten for at likhet i kroppslukt ikke var en konsekvens av selve vennskapet.

For eksempel, hva om vennene hadde en lignende lukt fordi de spiste samme type mat eller delte andre livserfaringer som påvirker kroppslukten?

For å finne ut av dette satte hun i gang et nytt eksperiment. Her brukte hun den elektroniske nesen til å lukte på frivillige som alle var fremmede for hverandre. Deretter ble disse personene satt sammen i par hvor de måtte bli kjent uten å snakke.

De måtte vurdere sannsynligheten for at dette var en person de kunne bli venner med.

Analysene viste i ettertid at folk som hadde positive inntrykk av hverandre, faktisk luktet mer som hverandre.

Kjemien stemmer

Da resultatene ble lagt inn i en database, var forskerne i stand til å forutsi med 71 prosent nøyaktighet hvilke to individer som ville ha en positiv, sosial interaksjon.

Med andre ord ser det ut til at kroppslukt inneholder informasjon som kan forutsi kvaliteten på sosiale relasjoner mellom fremmede.

– Disse resultatene antyder at det, som det sies, er kjemi i sosial kjemi. Det betyr ikke at vi oppfører oss som geiter eller mus. Mennesker er sannsynligvis også avhengige av andre og langt mer avgjørende signaler i sin sosiale beslutningstaking, sier Inbal Ravreby.

Likevel antyder resultatene våre at nesen spiller en større rolle enn tidligere antatt i vårt valg av venner, avslutter hun.