- Pinlig dårlig av Enova

Huseiernes landsforbund viser til at Enova bruker dobbelt så mye på administrasjon og kommunikasjon som på støtte til boliger.

• LES OGSÅ: - Enova-avgiften er en svindel
• LES OGSÅ: Deler ut milliarder

– Får nesten ikke støtte

– Enovas aktivitet er noe av det vi er minst fornøyd med i Norge. Vi får daglig henvendelser fra huseiere som lurer på om de får støtte, men det får de nesten aldri, sier Dag Refling, som er utredningssjef i Huseiernes landsforbund.

Enovas egne tall viser at de bruker like mye på PR-, kommunikasjon-, og samfunnskontakt som på støtte til boliger. Husholdningene har fått 451 millioner kroner de siste ti årene.

Samtidig brukte Enova 422 millioner kroner på kommunikasjon. Legger man til administrasjonskostnaden på 635 millioner i denne perioden, så brukte Enova mer enn det dobbelte på seg selv og kommunikasjon enn på å støtte boliger.

– Det er pinlig små tall som går til energitiltak i norske boliger. Særlig tatt i betraktning de store beløp de egentlig har satser her, og hvor viktig dette har vært politisk. Det er nesten utrolig oppsiktsvekkende at det er mulig å bruke så lite ressurser på dette, sier Refling til NRK.

Støttes av forskere

Kritikken fra Huseiernes landsforbund får støtte av Vestlandsforskning.

I deres rapport om energibruk i norske husholdninger, viser de at kun 0,6 prosent av huseierne - om lag 13.000 husholdninger - har fått støtte fra Enova.

• LES OGSÅ: Tar æren for strømnedgangen

Konklusjonen er at Enova ikke har hatt betydning for energisparingen i norske husholdninger. Forskningsleder Carlo Aall mener energisparingen blant annet kommer fordi nordmenn er glade i å pusse opp.

– I tillegg er det viktig at folk ikke bygger så store boliger som før. Det skyldes høye priser og at mange innvandrere ikke vil ha så store hus. Da kommer energieffekten likevel. Ikke på grunn av energipolitikken vi fører, mener Aall.

Liker ikke kritikken

Enova liker ikke denne kritikken. Audhild Kvam er avdelingsingeniør for energibruk, og hun forsvarer ordningen med at forbrukerne indirekte nytter godt av deres støtte.

– Når vi har brukt rundt ni milliarder kroner på å støtte energisparing i kommuner, stat og private bedrifter - og bare 450 millioner på boligene - så kommer alt dette boligeierne til gode, mener hun.

Kvam understreker at de har brukt betydelige midler til energitiltak som indirekte kommer forbrukerne til gode.

– Det har ført til lavere strømpriser, og vi har også gitt betydelige bidrag til energieffektivisering i større bygg som for eksempel borettslag, sier Audhild Kvam.

Bedre energisystem

I tillegg mener hun at Enova har bidratt til at norske forbrukere har fått et bedre og mer fleksibelt energisystem.

Men Huseiernes landsforbund er ikke imponert over Enovas argumenter.

– De vil rett og slett ikke bruke penger på boliger. Det har Enova vist hele tiden. Det er trist når vi vet at vi før hadde lokale Enøk-sentre som fungerte godt. Men disse ble nedlagt og pengene overført til det sentrale Enova. Nå får vi altså nesten ikke noe igjen, sier Dag Refling i Huseiernes landsforbund.