Tidlig om morgenen våkner vi innerst i Hornsund. Fem i morrest ble det tatt vann- og planktonprøver, nå stimer vi ut fjorden mot den polske forskningsstasjonen som har invitert oss i land.
Den polske forskningsstasjonen i Hornsund ligger vakkert til ved inngangen til fjorden.
Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRKOver stasjonsbygget like ved den majestetiske Hansbreen, vaier flagg fra mange nasjoner til ære for de besøkende. Der overvintrer det en gruppe på ni personer, men om sommeren er det livlig aktivitet med plass til 45 personer i den store og romslige bygningen. Stasjonen ble sist ombygd i 2002, men ble grunnlagt under Det geofysiske året i 1957.
– Det har vært et storartet opphold, sier stasjonsleder Marek Szymocha som skal tilbake til Polen om noen få uker. Han trives i Hornsund, det er tredje overvintring her.
Stasjonen i Hornsund har en svært allsidig forskningsaktivitet. Her drives registrering av jordskjelv, værvarsling, måling av elektrisitet i atmosfæren, romfysikk, biologi, miljøregistreringer, geologi og glasiologi. - I tillegg har vi teknisk personale som er veldig viktig for å vedlikeholde alt vi trenger, for eksempel elektrisitet og maskiner, sier Szymocha.
- Vi har gode kommunikasjoner med omverdenen, både via radio og satellitt. Våre mange kommunikasjonssystemer fra stasjonen leverer data hver dag både til Polen og til en rekke andre land i Europa og USA. For oss er det også vesentlig med et godt Internett, det er veldig viktig å kunne prate med venner og familie på Skype, fortsetter han.
Det flagges til ære for forskerbesøket fra ”Jan Mayen”.
Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRKLang, isolert vinter
Stasjonen er helt isolert i vintermånedene, Sysselmannen og Svalbardpresten kom på julebesøk i desember, neste besøk kom i først mars.
- Vinteren fører til en del innesitting, sier glasiolog Malgorzata Blaszczyk, - når det er mørke, storm og mye snø er det ikke så lett å komme seg ut. Men vi bruker naturen aktivt, og har mange målestasjoner ute på breene ved stasjonen som vi stadig er ute og sjekker. Vi bruker snøscooter, ski eller båt for å ferdes rundt omkring, og naturen rundt Hornsund er svært vakker. Noen mener dette er det vakreste området på Svalbard, og det sier ikke så lite.
Polsk minnesmerke ikke langt fra stasjonen i Isbjørnhamna som vises godt i skipsleia.
Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRKEn vanlig dag på stasjonen forløper ulikt for hver enkelt person, men til lunsj møtes alle og spiser sammen. Kjøkkentjenesten går på omgang, ett døgn på hver, de har ikke egen kokk på stasjonen. Ellers driver hver enkelt forsker med sine oppgaver.
- Vi har satellitt-tv og over 500 kanaler, men Internett er kanskje enda viktigere fordi vi snakker med venner og familie på Skype, sier Marek.
Polen har viktig polar historie
Polakkene har en lang historie på Svalbard og har deltatt i polare ekspedisjoner i over hundre år. En av de polske utforskerne var professor Stanislaw Siedlecki (1912-2002). Hans vitenskapelige karriere begynte i 1932 med en eksedisjon til Bjørnøya. Dette markerte begynnelsen på Polens egne polare undersøkelser, som fortsatte i 1934-38 på Spitsbergen og i 1937 på Grønland.
Geologiprofessor Siedlecki brukte hele sitt liv på arktiske studier og grunnla den polske stasjonen i Hornsund.
- Stasjonen i Hornsund er den eneste vitenskapelige stasjonen på Sør-Spitsbergen, så den jobben som vi utfører her, er viktig for all arktisk forskning, mener Marek Szymocha.
- Det andre som vi er svært stolte av, er at Hornsund er en av seks europeiske flaggskip når det gjelder marin biodiversitet. Vi tilhører Network of Excellence in European Marine Biodiversity Research, og kan vise til et stort mangfold I havet. Av de 2500 marine makroorganismer som finnes i havet rundt Svalbard, er 600 registrert i Hornsund. Det finnes 101 ulike tang og tarer, 17 fiskeslag og 136 ulike slags av krepsdyr. Dessuten er naturen i området helt unik.
Glasiolog Malgorzata Blaszczyk viser beliggenheten på kartet og breene i nærheten.
Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRKMidt i isbjørntrekket
Også på land kan det til tider være et yrende liv.
- Vi har hatt mange isbjørnbesøk, hele vinteren igjennom. Det er faktisk sånn at det kan være plagsomt, selv om de er fantastisk flotte dyr. Du står på trappa og teller, - én der, én på andre sida av skuret, og én der borte, avslutter Malek og peker med fingeren i alle himmelretninger.
- Det meste vi har hatt av besøkende er åtte isbjørner på én dag. Og åtte isbjørnbesøk på én og samme dag er slitsomt.
