Å bidra til slike hjulspor i naturen må koste mer enn 3.000 kroner i bot, mener statsadvokaten. (Foto: NRK)
Konstituert første statsadvokat i Økokrim, Hans Tore Høviskeland, mener bøtene skal virke avskrekkende.
- Mitt utgangspunkt er at bøtene nok bør ligge rundt en 15.000 kroner, sier Høviskeland.
Slipper med 3000 i bot
Dette vil å så fall være fem ganger høyere enn det som har vært praksis i Øst-Finnmark politidistrikt. 3000 i bot fikk en man som kjørte i utmarka i Nesseby. Like mye fikk en mann som kjørte uten disepnsasjon i Karasjok. Høviskeland reagerer på nivået:
- I utgangspunktet mener jeg det er lavt. Jeg kjenner ikke disse sakene konkret, men bøtene bør være høyere ved denne typen overtredelser.
Strengere i vestfylket
Vest-Finnmark politidistrikt har imidlertid skrevet ut bøter på 20.000 kroner. I grove tilfeller har bøtene kommet også opp i 40.000 kroner.
Hans Tore Høviskeland er politiadvokat ved Økokrims Miljøteam og har arbeidet med miljøkriminalitet i en årrekke. Han forteller at Høyesterett i flere tilfeller har gitt bøter som er vesentlig høyere enn det politiet i utgangspunktet hadde ilagt.
Kan bli en papirlov
For å stoppe ulovlig barmarkskjøring må bøtene virke avskrekkende. I motsatt fall vil motorferdelsloven fort bli en papirlov, mener han:
- Dt er ikke minst viktg almennprevenetvt. For å hindre andre i å begå denne typen straffbare handlinger, må man reagere strengt.
Sårbart
Politisk rådgiver i Miljøverndepartementet, Åshild Mathisen, sier dette er et tema også de snakker om.
- Bøter kan også ha en symboleffekt for å vise hvor viktig det er å overholde lover og regler når det tross alt er vår sårbare Finnmarksvidde det handler om, sier Mathisen.