Hopp til innhold

Viktig klimaforskning reddet av lokale folk på Svalbard

Koronapandemien holdt på å stanse verdens lengste tidsserie på rein. Men to turistguider er blant de som har vært med på å redde viktig klimaforskning.

Tone Smith-Øvland og Martine Nyhagen er blant de lokale som har vært med på å berge viktig klimadata.

Tone Smith-Øvland og Martine Nyhagen er blant de lokale som har vært med på å berge viktig klimadata.

Foto: Privat

CO₂ i atmosfæren
426,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Hver vår tar reinsdyrforsker Åshild Ønvik Pedersen fra Norsk Polarinstitutt med seg forskerteamet sitt ut i den ville naturen på Svalbard. De skal finne ut hvor mange dyr som har overlevd vinteren og hvor mange som kommet til.

Reinforsker i Adventdalen

Hver vår teller og merker Åshild Ønvik Pedersen reinsdyr på Svalbard sammen med forskerteamet sitt. I år kunne ingen i teamet komme. Heldigvis fikk hun hjelp av permitterte naturguider.

Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt

Svalbard opplever de største og raskeste endringene i lufttemperatur på kloden.

Les mer: Se hvordan isbreene på Svalbard har krympet de siste hundre årene

Derfor har forskere overvåket området med haukeblikk de siste årene. Ved å kartlegge endringer over tid, kan de se hvordan klimaendringer påvirker økosystemet.

Den lengste tidsserien i verden

Noen steder på Svalbard har forskere observert svalbardrein helt siden 1978.

– Det er den lengste tidsserien på rein i verden, sier Ønvik Pedersen.

Men i år sto den 42 år gamle tidsserien i fare for å bli brutt.

For forskerteamet til Ønvik Pedersen kunne ikke komme til øya på grunn av pandemien.

– Jeg var ganske bekymret i begynnelsen, forteller hun.

For forskeren kunne umulig gjøre hele feltarbeidet alene.

Lokalbefolkningen kom til unnsetning

Martine Nyhagen og Eirik Hellerud

Martine Nyhagen og Eirik Hellerud er egentlig naturguider, men i år bruker de sommeren på å telle reinsdyr i forskningens navn.

Foto: Privat

Samtidig som forskeren på Svalbard prøvde å finne løsninger, ble stadig flere permitterte fra jobbene sine som følge av pandemien.

– Vi har jobbet som naturguider begge to, forteller Martine Nyhagen.

Sammen med kollegaen Eirik Hellerud var det også planen for sommeren. Men da turister ikke kom til Svalbard på grunn av pandemien, ble det heller ingen jobb for guidene.

Da huket reinsdyrforskeren tak i dem.

– Det var en vinn-vinn situasjon. Folk er glad for jobb, også får jeg den hjelpen jeg trenger, smiler Ønvik Pedersen.

– Vi har lært veldig mye av Åshild. Hun er utrolig dyktig og inspirerende å jobbe med, sier Nyhagen.

Ønvik Pedersen forteller om et veldig godt samarbeid med lærevillige folk.

– Dessuten er den vanskeligste delen av jobben å kunne ferdes trygt i naturen. Og det kan de lokale her.

Guidene har i snitt jobbet ti timer om dagen.

MERKING AV DYR

Telling og merking av rein krever gode kunnskaper om naturen i Svalbard. Det passer bra for de lokale guidene.- Vi er alle utrolig glade i den arktiske naturen

Foto: Stuart Thomson / Norsk polarinstitutt

Og vi har vel gått over 150 km i terrenget i Adventdalen på Svalbard, forteller Eirik Hellerud.

Viktige tidsserier

Nalan Koc er forskningsdirektør på Polarinstituttet. Hun er veldig glad for det forskeren og de lokale har utrettet.

Tidsseriene er så viktige, sier Koc.

Nalân Koç

Nalan Koc er fornøyd med måten lokale og forskere har sammarbeidet på svalbard.

Foto: Jan Roald / Norsk Polarinstitutt

Når man har mange år med data på hvordan dyrene har det, kan man sammenligne det med temperaturendringer. På den måten kan man forstå hvordan klimaendringer påvirker økosystemet.

Solid statistikk

Hvis det blir hull i en slik tidsserie, blir det mindre tyngde i statistikken. Da kan man ikke gå tilbake å se hvordan reinsdyrbestanden var det året.

Og det det var ikke bare tidsserien på reinsdyr som sto i fare denne våren.

– Vi følger med på det som skjer på Svalbard. For eksempel overvåker vi fugler, isbjørn og rev, sier Koc.

Store deler av disse tidsseriene har blitt reddet takket være de lærevillige lokale krefter på Svalbard.

I tillegg til turistguidene har også en permittert grafisk trykker, en båtkaptein og en dyrepleier, hjulpet Norsk Polarinstitutt med undersøkelsene på Svalbard.

Flere reinsdyr

Tilbake på Svalbard forteller de lange tidsseriene om en gledelig mangedobling av reinsdyrbestanden.

– Vi har opplevd at den positive effekten av en varm sommer, er sterkere enn den negative effekten av en lang og kald vinter med regn.

Svalbardrein

– Konsekvensene for økosystemenes tilstand på Svalbard er uoversiktlige, men de kan bli dramatiske for dyrelivet både til land og til havs, sier Ønvik Pedersen.

Foto: Tore Nordstad / Norsk Polarinstitutt

Men tallene har en bakside.

Det er nemlig ikke en mangedobling overalt på øya. Været slår ned ulikt. Noen steder har derfor reinsdyrbestandene minket. Tidsseriene viser for eksempel at de kystnære reinsdyrene på Brøggerhalvøya er redusert med en tredel siden 1990-tallet.

Åshild

Selvom man ser en mangedobling av Svalbardreinen, er det steder på øya der reinsdyrforskeren oftere finner rein som ikke har overlevd vinteren.

Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk polarinstitutt

Les mer: Fant mer enn 200 døde rein: – Skyldes klimaendringer

Blir gjerne med neste år

– Det å få være en del av miljøovervåkningen her er veldig meningsfullt, sier guidene som har vært forskerassistenter denne våren.

Og de gir seg ikke. Videre utover sommeren og høsten skal de også telle rype og sjøfugl.

Jeg håper de vil ha oss med neste år. Jeg vil gjerne det, sier Erik Hellerud.

Martine Nyhagen og Eirik Hellerud

Det har blitt 150 kilometer til fots i terrenget på Svalbard.

Foto: Privat