Mandag klokken 21.00 stenger valglokalene. Da er det avgjort hvem som skal representere Troms på Stortinget de neste fire årene.
NRK har spurt valgforsker Jonas Stein ved UiT Norges arktiske universitet om alt du måtte lure på dagen før dagen.
Hva er de sannsynlige scenarioene nå?
Fra Troms velges det seks mandater til Stortinget. Fem direktemandater, og ett utjevningsmandat.
I NRK sin supermåling for Troms, som ble tatt opp en måned før valgdagen, ligger Ap an til å få to kandidater inn på Stortinget. Det samme gjør Frp, mens det siste direktemandatet ville gått til Høyre hvis målingen var valgresultatet.
Direktemandater fra Troms Antall stortingspolitikere – uten utjevningsmandatet
Parti | Antall politikere | Endring |
---|---|---|
Venstresiden: 2 | ||
0 | 0 | |
0 | -1 | |
2 | 0 | |
0 | -1 | |
0 | 0 | |
Høyresiden: 3 | ||
0 | 0 | |
0 | 0 | |
1 | 0 | |
2 | 1 |
Viser hvor mange partiene kan få valgt direkte inn på Stortinget fra Troms. Sammenlignet med valgresultatet 2021. I tillegg til direktemandatene, vil ett parti få et utjevningsmandat fra Troms. I Norge samlet sett får SV 5, V 4, MDG 4, R 3, KrF 2 og Sp 1 utjevningsmandater ifølge målingen. Det er usikkert hvilket av partiene som får utjevningsmandatet fra Troms.
Men det er alltid usikkerhet rundt meningsmålinger, og siden starten av august, kan velgere ha flyttet på seg.
Dager før valget, er det ganske sikkert at Cecilie Myrseth og Nils-Ole Foshaug fra Arbeiderpartiet, og Per-Willy Amundsen fra Fremskrittspartiet fortsatt har et sete i Stortinget i neste periode, ifølge valgforsker ved UiT Norges arktiske universitet Jonas Stein.
Følgende politikere er førstekandidater fra Troms:
- August Hansen / NRK
Hanne Stenvaag (Rødt)
Hanne Stenvaag er Rødts førstekandidat fra Troms. Hun har ikke sittet på Stortinget før, men var partiets førstekandidat i Troms også i 2021. Stenvaag sitter i kommunestyret i Tromsø.
- Erik Waagbø / NRK
Pål Julius Skogholt (SV)
Pål Julius Skogholt er Sosialistisk Venstrepartis førstekandidat fra Troms. Han har siden 2015 sittet i kommunestyret i Tromsø. I 1993 til 1997 var han vararepresentant fra SV i Nordland.
- NRK
Cecilie Myrseth (Ap)
Cecilie Myrseth har vært stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet for Troms siden 2017. Siden hun ble regjeringsmedlem i oktober 2023, har hun hatt permisjon fra Stortinget.
- Henrik Einangshaug / NRK
Sandra Borch (Sp)
Sandra Borch (Sp) har møtt fast på Stortinget i to perioder. Hun var regjeringsmedlem fra oktober 2021 til januar 2024, og var vararepresentant 2009–2013.
- Dan Henrik Klausen
Barbara Vögele (MDG)
Barbara Vögele er førstekandidat for Miljøpartiet De Grønne i Troms. Dette er første gang hun står står på stortingslista. Hun har siden 2015 vært kommunestyrerepresentant i Tromsø.
- Ida Louise Rostad
Even Aronsen (V)
Even Aronsen er Venstres førstekandidat i Troms. Han har ikke tidligere erfaring fra Stortinget, men har vært valgt inn i kommunestyret i Harstad siden 2015.
- NRK
Nils Einar Samuelsen (KrF)
Nils Einar Samuelsen er Kristelig Folkepartis førstekandidat i Troms. Han sitter i dag i fylkestinget i Troms, i sin andre periode, og i kommunestyret i Lyngen.
- Henrik Einangshaug / NRK
Erlend Svardal Bøe (H)
Erlend Svardal Bøe topper Høyres stortingsliste i Troms. Fra 2015 og frem til han ble valgt inn på Stortinget i 2021, var Svardal Bøe kommunestyrerepresentant i Tromsø.
- Håkon Iversen / NRK
Per-Willy Amundsen (Frp)
Per-Willy Amundsen har vært fast representant eller vara for Fremskrittspartiet i Troms siden 2001. Han har hatt fast plass i Stortinget de siste to periodene, og er også i 2025 førstekandidat.
De siste to direkteplassene er det fire kandidater som vil kjempe om:
- Kristian Eilertsen fra Frp
- Erlend Svardal Bøe fra Høyre
- Hanne Stenvaag fra Rødt
- Pål Julius Skogholt fra SV
– Det er ingen av disse fire som er favoritt på noen som helst måte. Stenvaag, Svardal Bøe og Eilertsen ligger kanskje et lite hestehode foran Skogholt, men alle fire har mulighet til en plass, sier Stein.
I tillegg kommer utjevningsmandatet fra Troms. Og hvis du ikke er helt sikker på hva dét er, får du svaret litt lenger ned i saken.
– De to som taper i kampen om direktemandat har mulighet til å få utjevningsmandatet, i tillegg til at også førstekandidaten til MDG, KrF og Venstre har en mulighet, sier Stein.
Frps Per-Willy Amundsen, KrFs Nils Einar Samuelsen og Rødts Hanne Stenvaag på NRKs folkemøte i Tromsø 26. august 2025.
Foto: Simen Wingstad / NRKHvis Erlend Svardal Bøe ikke velges inn på Stortinget på mandag, vil det være første gang siden 1953 at Høyre ikke har en representant fra Troms på Stortinget.
– Det vil være oppsiktsvekkende hvis det skjer. Men det er jo i så fall en konsekvens av at også lokale kandidater rammes når Høyre gjør det dårlig nasjonalt, sier Stein.
Her kan du bli bedre kjent med alle førstekandidatene fra Troms:
Hva er utjevningsmandater?
– Utjevningsmandat er laget for å sikre at Stortinget samlet sett gjenspeiler det hele folket i Norge vil, forklarer Stein.
Så, hvis et parti får fem prosent av stemmene ved valget nasjonalt, så skal de ha omtrent fem prosent av representantene i Stortinget.
Og her kommer sperregrensa inn.
– For at det ikke skal bli for mange små partier, så har vi en sperregrense på fire prosent, sier Stein.
Man må altså ha mer enn fire prosent av stemmene for å være med i kampen om de 19 utjevningsmandatene.
Valgforsker Jonas Stein mener at det er dødt løp mellom Høyre, Rødt og Frps andrekandidat få dager før valget.
Foto: Ida Louise Rostad / NRKFor å sikre at hele landet er representert, er utjevningsmandatene fordelt slik at det kommer ett mandat fra hver av valgkretsene.
– Vanligvis går utjevningsmandatet til partiet som var nærmest å vinne et direktemandat i valgkretsen. Men det kan også tilfalle et annet parti, dersom det partiet har fått mange stemmer på landsbasis, sier Stein.
Hvem som får utjevningsmandat blir gjerne klart litt senere på valgnatta enn direktemandatene.
– Av og til er det marginale ting som skjer i én valgkrets som påvirker hvem som får utjevningsmandatet i en helt annen valgkrets, sier Stein.
Hvor presise er alle disse meningsmålingene vi leser om?
I starten av august viste altså NRKs måling at Troms-benken ville bestå av to representanter fra Ap, to fra Frp, en fra Høyre – og ett utjevningsmandat – hvis målingen hadde vært valgresultatet.
Siden den gang viser både NRKs nasjonale måling og andre mediehus sine målinger at styrkeforholdet kan ha endret seg.
– Det som har skjedd siden da, er at Rødt har styrket seg en del på de nasjonale målingene, mens Høyre ikke har gjort det så bra de siste ukene. Og da er plutselig situasjonen at det er blitt kniving mellom Rødt og Høyre, og også Frp og SV, om de siste mandatet i Troms, sier Stein.
Jonas Stein utenfor UiT Norges arktiske universitet.
Foto: Ida Louise Rostad / NRKPå de siste målingene ligger Frps andremandat, Kristian Eilertsen, og Rødts førstemandat, Hanne Stenvaag, an til å komme inn.
– Men det er helt marginalt foran Høyre, og SV ligger også bare et lite stykke bak. Så egentlig vil jeg si at det er så godt som dødt løp mellom Eilertsen, Svardal Bøe og Stenvaag i kamp om to plasser.
– Og hvor sikre er meningsmålingene som tas opp noen dager før valget?
– Alle meningsmålinger har noen feilmarginer, og det er derfor jeg sier at det praktisk talt er dødt løp. Rødt lå 0,8 prosentpoeng foran Høyre. Med feilmarginer ligger de derfor omtrent helt likt.
Hva er det som avgjør valget nå?
– Hvem som faktisk går ut og stemmer, er det som avgjør valget nå på slutten, sier Stein.
Og det er faktisk mange som venter helt til siste mulighet med å bestemme seg for hvilket parti de skal stemme på.
1 av 5 nordmenn sier at de bestemmer seg for hva de skal stemme helt mot slutten av valgkampen, og seks prosent sier at de først bestemmer seg på selve valgdagen, forklarer forskeren.
Fortsatt usikker? Ta NRKs valgomat:
Samtidig er det stadig flere som benytter seg av muligheten til å forhåndsstemme. Fredag varslet Valgdirektoratet at rekorden i antall forhåndsstemmer fra 2021 var slått.
– Nesten to millioner forhåndsstemmer kommer vi til å ende opp med når det blir slutt, sier valgforskeren.
1.710.884 forhåndsstemmer var registrert til og med torsdag. Det tilsvarer 42,2 prosent av de stemmeberettigede. Forutsetter man valgdeltakelse på 77,2 prosent, slik det var i 2021, har dermed 54,7 prosent av stemmene allerede kommet inn.
Likevel er det fortsatt spennende, fastholder valgforsker Stein.
– Selv om kanskje rødgrønn side er favoritter akkurat nå, så er det jo ikke helt usannsynlig at det kan bli borgerlig flertall.