Hopp til innhold

– Koronakrisen har gjort noe med folks vilje til å spare penger

Ferske tall viser at vi har blitt flinkere å spare de siste årene, og tallene tyder på at vi kommer til å spare dobbelt så mye i år enn i fjor. Samtidig mener ekspertene vi bør tenke enda mer sparing.

Linda Tofteng Eliassen

IKKE BARE POSITIVT: – Vi ligger i verdenstoppen både når det gjelder bolig- og forbruksgjeld. Tallene som viser hvor flinke vi er å spare burde vært mye høyere, dersom jeg skulle sagt at utviklingen når det gjelder sparing er positiv, sier Linda Tofteng Eliassen i Sparebanken Nord-Norge.

Foto: Marit Garfjeld / NRK

– Det er positivt at de unge har mer sparepenger enn før, men vi ser fortsatt at det er mange som er dårligere stilt dersom inntektene skulle falle bort, sier Lise Vermelid Kristoffersen, dama bak bloggen og podkasten Pengesnakk.

Mandag presenterte Statistisk sentralbyrå en analyse av nordmenns sparevaner. Tallene viser at tre av fire nordmenn bor i en husholdning som har en bufferkonto med én månedslønn eller mer, for å kunne håndtere uforutsette utgifter.

Tallene viser blant annet at unge folk blir stadig flinkere til å spare.

– Tallene viser ikke hvor mye av disse pengene som for eksempel er låst i BSU. Men det kan hende at det usikre verdensbildet har fått den yngre generasjonen til å tenke at det er fint med penger i bakhånd, så det er positivt, sier Kristoffersen.

Samtidig er både Kristoffersen og rådgiver Linda Tofteng Eliassen i Sparebanken Nord-Norge bekymret for at hver fjerde nordmann lever i en husholdning som ikke har en bufferkonto.

– Dette med en bufferkonto er viktig. det er ikke snakk om utgifter som kanskje kommer, det handler om å sette av penger til de regningene som kommer, men som vi ikke vet når kommer, sier Eliassen.

Analysen til SSB viser situasjonen før koronakrisen traff oss. Ifølge Linda Tofteng Eliassen har nordmenns holdning til sparing betraktelig de siste månedene.

Dame med brunt hår og sort jakke står ute på gata

VIKTIG: Lise Vermelid Kristoffersen tror at nordmenns sparevaner før koronautbruddet har bidratt til at krisen ble enklere å håndtere. Kristoffersen mener det kan ha bidratt til å ta vekk litt av belastningen fra Nav-systemet. I tillegg tror hun det har hindret en del folk fra å måtte ta opp forbrukslån for å kunne håndtere de utfordringene som har kommet.

Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

130 milliarder kroner

En undersøkelse gjort av DNB Markeds tyder på at vi kommer til å spare 130 milliarder kroner i år. Det er dobbelt så mye som vi sparte i fjor.

– Koronakrisen har gjort noe med folks vilje til å spare penger. Flere av våre kunder har blitt usikre med tanke på økonomi og jobb. Selv om man ikke ble permittert eller anså seg som i risikosonen for å bli permittert, har mange begynt å se på egen økonomi, sier Linda Tofteng Eliassen.

Lise Vermelid Kristoffersen ha noen gode råd for hvordan du regner ut hvor mye en bufferkonto bør inneholde.

– En ting er hva du har i faste utgifter i måneden. En buffer bør i alle fall kunne dekke de utgiftene. Videre handler det også om hva du har som kan føre til uventede utgifter. Har du et gammelt hus, har du kjæledyr, flere biler, barn, slike ting, sier hun.

Og skal vi tro ekspertene har vi nå mer penger enn vanlig å sette av til sparing.

– For det første kommer vi til å bruke mindre penger i år. Vi hadde et redusert forbruk i noen måneder som følge av koronaen. Det ser heller ikke ut til at vi kommer til å bruke like mye av feriepengene våre i år, og flere av oss har holdt igjen på investeringer vi vanligvis ville gjort, sier hun.

– I tillegg er har vi en grusomt lav rente nå. Noen av de pengene du sparer på det kan du sette på en bufferkonto.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark