Filmskaper bekymret: – En spennende del av norsk film dør

– Jeg tror og mistenker at om den ordningen forsvinner, så dør en spennende del av norsk film, sier regissør Tommy Wirkola.

Wirkola sier at minst to av filmene som går på kino for tida, ikke ville blitt laget dersom det ikke var for en ordning fra Norsk filminstitutt (NFI) kalt etterhåndstilskuddet.

Tilskuddet utløser potensielt store beløp dersom nok folk ser filmen du har laget på kino. Men dersom filmen ikke får gode besøkstall, får produsentene ingenting.

Wirkola fikk støtte da han regisserte filmen Død snø 2 for seks år siden. Det har også filmer som Børning, og barnefilmene om Karsten og Petra fått.

Nå vil NFI endre ordningen, og en rekke norske filmfolk reagerer. Forslaget er ute på høring, og ifølge NFI er målet å få bedre kontroll over hvor mye penger de må betale.

Istedenfor dagens ordning ønsker NFI at etterhåndstilskudd kun skal gå til filmer som får forhåndstilskudd.

– Kill Buljo'ene forsvinner

Tommy Wirkola er blant dem som nå frykter for mangfoldet i norsk film.

– Filmer jeg lager, filmer nordfra, filmer fra Stavanger – alle disse filmene forsvinner hvis etterhåndsstøtte forsvinner. Ikke bare Kill Buljo, Død snø og den type film, men også mange barnefilmer benytter seg av denne ordningen, forteller han.

Regissøren er ikke alene om kritikken.

Han får støtte av Linda Netland, daglig leder i Film Fond Nord. Et fond som er eid av Nordland og Troms og Finnmark fylkeskommuner, og som har som mål å øke antall innspillinger i Nord-Norge.

– Hvis etterhåndstilskuddet endres sånn som de foreslår nå, så fjernes en viktig mulighet til å lage filmer i nord.

Netland frykter at det ikke lenger vil bli laget filmer som ikke har fått forhåndsstøtte av NFI.

– Dette vil slå dårlig ut for all film som lages utenfor Oslo. Det vil føre til en forringelse av filmtilbudet i Norge.

Vil ha bedre kontroll

– Der vi er nå så holder etterhåndstilskuddet på å spise seg kraftig inn i alle tilskudd til alle typer film og formater, sier avdelingsdirektør i NFI, Lars Løge.

– Derfor må vi ta grep nå.

Etterhåndstilskuddet i 2020 er på 137 millioner kroner. I 2021 øker det til over 177 millioner, og til over 300 millioner i 2022, ifølge Løge.

Løge forklarer at dette går ut over muligheten de har til å gi forhåndstilskudd til norsk spillefilm.

– Igangsetting av nye produksjoner vil bli vanskeligere, og volumet av produksjon vil gå ned.

Det er derfor de ønsker en ny ordning, og mener dette vil gi mer forutsigbarhet når NFI setter opp budsjettene sine. Løge er imidlertid ikke enig i kritikken fra filmprodusentene om at det vil bli et mindre allsidig tilbud i Norge.

– Det handler om en kontroll på fondsbudsjettet som vi har, slik at NFI kan styre etter målene som er satt av Kulturdepartementet. Å styrke norsk spillefilm, dokumentarfilm, dramaserier, kortfilm og spill, og bidra til at film er god næring for hele bransjen, sier han.

Wirkola syns det er trist hvis ordningen endres, og har ikke tro på det NFI sier om et mer allsidig tilbud til publikum.

– Norsk film har hatt litt «edge» de siste årene. Det har vært mange spesielle, rare, morsomme og drøye filmer. Jeg tror mye av dette kommer til å bli borte.