Studentene i Nord-Norge er i landstoppen på å utsette gjøremål

Vi gjør det vel alle fra tid til annen. Vi utsetter ting som vi ikke har lyst til å gjøre, eller som føles ubehagelig.

– Vi tar det i morgen, eller til uka.

• Les også: Her blir flest studenter utestengt

Alvorlig samfunnsproblem

En liten utsettelse trenger ikke være så farlig, men når dette skjer så ofte at det blir en vane, eller uvane som styrer vår adferd, da snakker vi om en psykologisk diagnose, nemlig prokrastinering.

Dette kan få store konsekvenser, både for den enkelte og for samfunnet.

Det sier professor Frode Svartdal ved UiT/Norges arktiske universitet.

– Når man til stadighet utsetter ting som vi bør eller må gjøre, så har det lett for å balle på seg med problemer, sier Svartdal.

• Les også: Utholdenhet er en mangelvare blant mange norske elever

Hvem er mest utsatt

Prokrastinere betyr altså å utsette oppgaver som er ulystbetonte, og heller bruke tiden til noe man har lyst til å gjøre.

For eksempel å slå fast at det er nesten fire måneder til eksamen, så man kan godt utsette å lære om intransitive franske verb eller finne ut hva som førte til den franske revolusjon, og heller gå på byen.

– En undersøkelse fra 2012 viser at 76 prosent av norske studenter prokrastinerer. I Nord-Norge var tallet 81 prosent, uten av vi helt vet hvorfor.

– Dårlige karakterer, stryk til eksamen eller at de må slutte på studiet, er blant konsekvensene, sier Svartdal.

Hva kan gjøres

Frode Svartdal leder en forskningsgruppe som nå jobber med å finne ut mer om «studentsyndromet». Og allerede nå vet man at mye kan gjøres for å få bukt med problemet.

– I utlandet får studentene ved studiestart et vink om hvordan de skal holde seg borte fra prokrastinering. I USA og Canada ligger de langt framme på dette området, sier Svartdal.

– Det gjør vi ikke her til lands, og det bør vi gjøre noe med.

I Tromsø har de begynt med kurs og forelesninger om emnet, og det har ført til resultater, uten utsettelse.

– Målinger vi har gjort, både før og etter kursene, viser at de har hatt en positiv effekt, sier professor Svartdal:

– Studentene prokrastinerer mindre.