Hopp til innhold

Studentene i Nord-Norge er i landstoppen på å utsette gjøremål

Det er sørgelig, men sant. Det er i Nord-Norge det prokrastineres mest. Det er vitenskapelig bevist...

Lesesal på det Juridsike fakultet ved Universitetet i Oslo

Halvtomme lesesaler kan være et tegn på at de som ikke er på plass, er travelt opptatt med å prokrastinere. Nå skal forskerne finne ut hvorfor vi driver med dette, og hva som kan stoppe det.

Foto: Andreas Sundby / NRK

Vi gjør det vel alle fra tid til annen. Vi utsetter ting som vi ikke har lyst til å gjøre, eller som føles ubehagelig.

– Vi tar det i morgen, eller til uka.

Alvorlig samfunnsproblem

Frode Svartdal

Professor Frode Svartdal forsker på prokrastinering, og mener det er mulig å komme det til livs, før det utvikler seg til sykdom.

Foto: Frode Svartdal

En liten utsettelse trenger ikke være så farlig, men når dette skjer så ofte at det blir en vane, eller uvane som styrer vår adferd, da snakker vi om en psykologisk diagnose, nemlig prokrastinering.

Dette kan få store konsekvenser, både for den enkelte og for samfunnet.

Det sier professor Frode Svartdal ved UiT/Norges arktiske universitet.

– Når man til stadighet utsetter ting som vi bør eller må gjøre, så har det lett for å balle på seg med problemer, sier Svartdal.

Hvem er mest utsatt

Studenter i arbeid

Prokrastinering er så utbredt blant studenter, at psykologene kaller det for «studentsyndromet».

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Prokrastinere betyr altså å utsette oppgaver som er ulystbetonte, og heller bruke tiden til noe man har lyst til å gjøre.

For eksempel å slå fast at det er nesten fire måneder til eksamen, så man kan godt utsette å lære om intransitive franske verb eller finne ut hva som førte til den franske revolusjon, og heller gå på byen.

– En undersøkelse fra 2012 viser at 76 prosent av norske studenter prokrastinerer. I Nord-Norge var tallet 81 prosent, uten av vi helt vet hvorfor.

– Dårlige karakterer, stryk til eksamen eller at de må slutte på studiet, er blant konsekvensene, sier Svartdal.

Hva kan gjøres

Frode Svartdal leder en forskningsgruppe som nå jobber med å finne ut mer om «studentsyndromet». Og allerede nå vet man at mye kan gjøres for å få bukt med problemet.

– I utlandet får studentene ved studiestart et vink om hvordan de skal holde seg borte fra prokrastinering. I USA og Canada ligger de langt framme på dette området, sier Svartdal.

– Det gjør vi ikke her til lands, og det bør vi gjøre noe med.

I Tromsø har de begynt med kurs og forelesninger om emnet, og det har ført til resultater, uten utsettelse.

– Målinger vi har gjort, både før og etter kursene, viser at de har hatt en positiv effekt, sier professor Svartdal:

– Studentene prokrastinerer mindre.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark