Vi gjør det vel alle fra tid til annen. Vi utsetter ting som vi ikke har lyst til å gjøre, eller som føles ubehagelig.
– Vi tar det i morgen, eller til uka.
- Les også:
Alvorlig samfunnsproblem
Dette kan få store konsekvenser, både for den enkelte og for samfunnet.
Det sier professor Frode Svartdal ved UiT/Norges arktiske universitet.
– Når man til stadighet utsetter ting som vi bør eller må gjøre, så har det lett for å balle på seg med problemer, sier Svartdal.
- Les også:
Hvem er mest utsatt
Prokrastinere betyr altså å utsette oppgaver som er ulystbetonte, og heller bruke tiden til noe man har lyst til å gjøre.
For eksempel å slå fast at det er nesten fire måneder til eksamen, så man kan godt utsette å lære om intransitive franske verb eller finne ut hva som førte til den franske revolusjon, og heller gå på byen.
– En undersøkelse fra 2012 viser at 76 prosent av norske studenter prokrastinerer. I Nord-Norge var tallet 81 prosent, uten av vi helt vet hvorfor.
– Dårlige karakterer, stryk til eksamen eller at de må slutte på studiet, er blant konsekvensene, sier Svartdal.
Hva kan gjøres
Frode Svartdal leder en forskningsgruppe som nå jobber med å finne ut mer om «studentsyndromet». Og allerede nå vet man at mye kan gjøres for å få bukt med problemet.
– I utlandet får studentene ved studiestart et vink om hvordan de skal holde seg borte fra prokrastinering. I USA og Canada ligger de langt framme på dette området, sier Svartdal.
– Det gjør vi ikke her til lands, og det bør vi gjøre noe med.
I Tromsø har de begynt med kurs og forelesninger om emnet, og det har ført til resultater, uten utsettelse.
– Målinger vi har gjort, både før og etter kursene, viser at de har hatt en positiv effekt, sier professor Svartdal:
– Studentene prokrastinerer mindre.